Hvorfor fremtidige sikkerhetsgarantier for Ukraina er et avgjørende, men sekundært spørsmål.
Tidlig i 2025, utløst av Trump-administrasjonens press for en fredsavtale i Ukraina, innledet Frankrike og Storbritannia diskusjoner om sikkerhetsgarantier for Ukraina i en såkalt «Koalisjon av de villige». For Europa var dette en måte å vise Trump at europeerne mente alvor med å satse mer, i håp om å bli en del av forhandlingene. Det sentrale spørsmålet i disse diskusjonene var hvordan en fremtidig våpenhvile mellom Russland og Ukraina kunne utformes på en slik måte at Russland ville bli avskrekket fra å angripe Ukraina igjen om noen år. Hvordan kan fortidens feil unngås i fremtiden?
På mange måter var diskusjonen en nyttig øvelse, da den i detalj redegjorde for noen forutsetninger for en stabil fremtidig fred. De internasjonale samtalene om sikkerhetsgarantier førte for første gang til at sivile og militære tjenestemenn i vestlige hovedsteder forestilte seg og planla seriøst for sine lands fremtidige engasjement med, rundt og i Ukraina. Samtidig led imidlertid disse diskusjonene – og lider fortsatt – av fire mangler.
For det første har diskusjonene og forhandlingene om sikkerhetsgarantier for Ukraina – i hvert fall så langt – bidratt lite til å få slutt på krigen. Ulike konkrete forslag om Ukrainas fremtidige sikkerhet, som for eksempel forslagene om en «forsikringsstyrke» eller om å integrere luftforsvarssystemene på NATOs østflanke med Ukrainas, har utløst positive reaksjoner i Kiev. Imidlertid var og er virkningene på Moskva av å skissere vestlige planer for å hjelpe Ukraina med å beskytte seg selv i fremtiden – enten gjennom direkte militært engasjement eller militærindustrielt samarbeid – negative.
Les også: Arkeologi i frontlinjen: Utfordringer knyttet til krigsrelatert plyndring i Ukraina 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Forholdet mellom Russland og Europa etter krigen i Ukraina 🔒
