FN advarer om eskalerende gjengvold og mangel på rettssikkerhet
Mer enn 5 500 mennesker ble drept i Haiti mellom mars 2025 og midten av januar 2026, ifølge FN. Vold mellom gjenger, selvforsvarsgrupper og sikkerhetsoperasjoner har rammet landet hardt. FN ber om sterkere tiltak mot korrupsjon og straffefrihet, rapporterer bne Intellinews.
Ifølge FN-kontoret for menneskerettigheter ble minst 5 519 drept og 2 608 skadd i perioden. De fleste dødsfallene skjedde under sikkerhetsstyrkenes operasjoner mot gjenger, med 3 497 døde og 1 742 skadde. Gjengvold sto for minst 1 424 dødsfall og 790 skadde, mens selvforsvarsgrupper tok livet av minst 598 personer og skadet 76.
– Mens gjengvold fortsetter å spre seg utenfor hovedstaden, er også vold fra selvforsvarsgrupper og uorganiserte innbyggere bekymringsfull, sier FN-sjef for menneskerettigheter Volker Türk.
Port-au-Prince under gjengkontroll
Kriminelle kontrollerte tidlig i 2026 anslagsvis 90 prosent av Port-au-Prince. Gjengvolden alene tok livet av nesten 6 000 mennesker i 2025. Om lag 1,3 millioner mennesker ble drevet på flukt innen midten av 2025, og tallet var 1,4 millioner i starten av 2026. Nesten halvparten av befolkningen står overfor alvorlig matmangel.
Gjengene har også beveget seg ut fra hovedstaden, til byens utkanter og nordover til Artibonite og Centre. De kontrollerer viktige forsyningsruter, noe som styrker både økonomien og operasjonsevnen deres.
Les også: Droneangrep i Haiti skal ha drept over 1.200 mennesker
Rapporten dokumenterer omfattende overgrep: drap, kidnappinger, menneskehandel av barn, utpressing av bedrifter og seksuell vold. Mellom mars og desember 2025 ble minst 1 571 kvinner og jenter utsatt for seksuell vold, hovedsakelig gruppevoldtekter. Noen av ofrene, inkludert barn, ble tvunget inn i langvarig seksuell utnyttelse.
Sikkerhetsstyrkenes ansvar
FN har også uttrykt bekymring for sikkerhetsstyrkene. Mellom mars 2025 og midten av januar 2026 dokumenterte de 247 tilfeller av reelle eller forsøk på raske henrettelser av antatte gjengmedlemmer eller deres støttespillere, som førte til 196 dødsfall og 51 skadde.
Et privat militærselskap som skal være kontraktert av haitiske myndigheter, deltok i operasjoner med droneangrep og helikopterild. Rapporten påpeker at noen av disse angrepene kan være målrettede drap, med bevis på planlagt dødelig kraft mot bestemte personer.
Human Rights Watch meldte at droneangrepene drepte minst 1 243 mennesker og skadet 738, inkludert 17 barn, som ikke hadde tilknytning til gjenger. Selskapet Vectus Global, ledet av tidligere US Navy SEAL Erik Prince, skal ha sendt nesten 200 ansatte til Haiti under ettårskontrakt.
Ingen rettslig etterforskning har blitt åpnet, og ingen ansvarsmekanismer for ofrene er etablert. Türk har tidligere advart om at droneangrepene var uforholdsmessige og sannsynlig ulovlige.
Behov for rettferdighet og sosialt oppgjør
Selvforsvarsgrupper har også gjennomført lynsjinger, med steiner, macheter og våpen. Noen av drapene skal ha blitt oppmuntret eller lettet av politiet.
FN ber om tiltak for å styrke rettsstaten, særlig i retts- og fengselssektoren, for å bekjempe korrupsjon og straffefrihet. Türk peker på at Haiti har gjort noen fremskritt med to spesialiserte domstoler for massedrap og seksuell vold, men saker om korrupsjon og gjengfinansiering går sakte, og straffefrihet råder fortsatt.
Politisk har Haiti endret ledelse: I februar ble statsminister Alix Didier Fils-Aimé landets eneste utøvende myndighet, etter at det midlertidige presidentrådet overførte makten til ham.
– Det er nødvendig med tiltak som også tar opp dype sosiale og økonomiske ulikheter for å gjenopprette sosiale samhold, avslutter Türk.
