Den 5. mars 1953 døde den sovjetiske lederen Josef Stalin i Moskva etter nesten tre tiår ved makten
Hans bortgang markerte slutten på en epoke i Sovjetunionen og utløste en maktkamp i landets politiske ledelse, skriver AOL.
Fra Georgia til Sovjetunionens toppleder
Stalin ble født som Ioseb Dzhugashvili i 1878 i Georgia, som på den tiden var en del av det russiske imperiet. Han vokste opp i en fattig familie og fikk utdannelse ved en ortodoks kirkeskole, hvor han lærte russisk – et språk han resten av livet snakket med tydelig georgisk aksent.
Etter Vladimir Lenins død i 1924 konsoliderte Stalin makten og etablerte seg gradvis som Sovjetunionens ubestridte leder.
En leder som både ble fryktet og dyrket
Under Stalin utviklet Sovjetunionen seg til en global stormakt, særlig etter seieren over Adolf Hitler og Nazi-Tyskland under andre verdenskrig.
Samtidig var styret hans preget av omfattende politisk undertrykkelse. Perioden kjennetegnes blant annet av massearrestasjoner, henrettelser og utrenskninger i partiet og statsapparatet.
Les også: Det russiske post-imperiale syndromet: Mellom nostalgi og geopolitiske ambisjoner
Millioner av mennesker ble sendt til tvangsarbeid, deportert eller rammet av politiske kampanjer under regimet.
Økende paranoia mot slutten
I de siste årene av sitt liv ble Stalin stadig mer paranoid. Flere hendelser bidro til økende frykt i partiledelsen.
Blant dem var Leningrad-affæren i 1949, der flere ledende partimedlemmer ble arrestert og henrettet. Samtidig ble dødsstraffen gjeninnført for spioner og «forrædere».
I januar 1953 ble flere leger – mange av dem jødiske – anklaget for å ha forsøkt å forgifte sovjetiske ledere i det såkalte «legekomplottet». Rykter tydet på at en ny bølge av politisk terror kunne være under oppseiling.
Dødsfallet
Stalin fikk en alvorlig hjerneblødning natt til 1. mars 1953. Han forble lammet og bevisstløs i flere dager før han døde klokken 21.50 den 5. mars i Moskva.
Nyheten skapte stor usikkerhet i Sovjetunionen, hvor befolkningen i nesten tre tiår hadde levd under én og samme leder.
Ettervirkninger
Etter Stalins død brøt det ut en maktkamp i den sovjetiske toppledelsen. Til slutt konsoliderte Nikita Khrusjtsjov makten og startet senere en periode kjent som destaliniseringen. I denne perioden ble deler av Stalins politikk og personkult kritisert og gradvis avviklet.
