Innelåst mellom et dominerende Russland og et svekket Iran satser republikkene i Sentral-Asia på en dristig strategi: Å bygge jernbanelinjer gjennom Afghanistan og Pakistan for å nå Det indiske hav. Det er et kolossalt veddemål, fullt av hindringer – men det kan også gjenopplive en av historiens eldste handelsruter.
I flere tiår har Sentral-Asia både lidd under og nytt godt av sin geografi. Fastklemt mellom et dominerende Russland i nord og et stadig mer ustabilt Iran i vest har regionens innelåste, postsovjetiske republikker lenge manglet utløp mot «varme hav». Nå vil de ta skjebnen i egne hender – sørover, gjennom Taliban-kontrollerte Afghanistan, og helt fram til Omanbukta.
To jernbanelinjer, en gammel drøm
Kasakhstan og Usbekistan har de siste månedene inngått foreløpige multilaterale avtaler om bygging av to jernbanelinjer til flere milliarder dollar. Den første skal knytte Usbekistan til pakistanske havner via Afghanistan. Den andre skal koble Kasakhstan til Pakistan, via Turkmenistan og Afghanistan.
Til sammen tar de to prosjektene sikte på å gjenopplive det historikere kaller «Den store indiske ruten»: en gammel landbasert korridor som – lenge før Silkeveien – bandt Sentral-Asia til det indiske subkontinentet. «Den eldste, mest trafikkerte og rikeste øst–vest-ruten knyttet Europa ikke til Kina, men til det indiske subkontinentet», påpeker Frederick Starr, styreleder ved Institute for Central Asia and the Caucasus i American Foreign Policy Council. Forbindelsen, som ble brutt av Sovjetunionen, er aldri blitt gjenopprettet. «Uten den har handelen og det nasjonale livet i statene i Sentral-Asia vært dominert av Russland, slik det faktisk skjedde i det 20. århundre», advarer han.
Alternativer redusert til et minimum
Iran har hittil vært den viktigste transittkorridoren for Sentral-Asia mot Persiabukta og Det indiske hav. Men Teherans økende utsatthet gjør avhengigheten stadig mer risikabel. I tillegg er framtiden til den iranske havnen Chabahar – drevet av et indisk statlig selskap – avhengig en beslutning i Washington, som etter alt å dømme ikke vil fornye sanksjonsunntaket som ble innvilget i oktober 2025.
Les også: Det nye «store spillet»: Energireserver og naturressurser i Sentral-Asia 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
