Belgia får en knekk i sin varslede innstramming i innvandringspolitikken. Landets forfatningsdomstol har midlertidig stanset flere nye regler om asyl og familiegjenforening.
Belgia har lovet det statsminister Bart De Wever har kalt landets strengeste innvandringspolitikk noensinne. Nå setter forfatningsdomstolen foten ned for deler av regelverket, rapporterer Euronews.
Domstolen har stanset nye regler for familiegjenforening og mottak av asylsøkere. Den vil først be EU-domstolen avklare hvordan EU-reglene skal forstås.
Stanset ventetid for familier
En av endringene som nå er satt på vent, gjaldt familiegjenforening. Regelen innførte to års ventetid for personer som har såkalt subsidiær beskyttelse – altså mennesker som risikerer alvorlig fare om de sendes tilbake til hjemlandet.
Flere organisasjoner mente endringen i praksis gjorde familiegjenforening nesten umulig for mange.
Les også: Afghanske nettverk har tatt kontroll over den balkanske migrantruten til Europa 🔒
To familier gikk til sak mot staten.
En av dem er en mann omtalt som M.S., som flyktet fra krigen i Jemen før barnet hans ble født. Den nye loven hindret kona og det ett år gamle barnet i å komme til Belgia.
– Jeg måtte flykte fra Jemen før babyen min ble født. Jeg håper jeg endelig kan holde ham i armene mine. Hver dag er jeg redd for at noe skal skje med dem, sa han.
Domstolen har nå bedt EU-domstolen svare på fem spørsmål før den tar en endelig avgjørelse. I mellomtiden er reglene stanset.
Migrasjonsminister Anneleen Van Bossuyt sier avgjørelsen kun gjelder en liten gruppe.
– Dette gjelder en svært liten andel av sakene. For alle andre grupper gjelder fortsatt reglene om høyere inntektskrav og ventetid, sier hun.
Strid om mottak av asylsøkere
Domstolen har også stanset regler som gjelder mottak av asylsøkere.
Belgia er etter loven forpliktet til å gi husly til asylsøkere. Likevel vedtok regjeringen at personer som allerede har fått beskyttelse i et annet EU-land, ikke lenger skulle ha rett på mottak i Belgia.
Ifølge advokat Marie Doutrepont førte dette til at mange, også barnefamilier, ble stående uten tak over hodet.
En familie, omtalt som familie B, bodde flere uker på gaten med to små barn. De hadde fått beskyttelse i Hellas, men ifølge advokaten fungerte ikke denne beskyttelsen i praksis.
Domstolen mener det å nekte husly kan føre til alvorlig og uopprettelig skade.
– Dette sender et sterkt signal til den belgiske regjeringen om at den ikke kan overse grunnleggende rettigheter, som retten til familieliv og et verdig liv, sier Doutrepont.
Van Bossuyt avviser at avgjørelsen vil få store følger.
– Belgisk lov er fullt ut i tråd med praksis fra EU-domstolen. Vi er trygge på at EU-domstolen vil støtte vår lovgivning, sier hun.
Belgia og Nederland – knutepunkter i Europas narkotikahandel 🔒
