Pentagon har satt inn omfattende ressurser fra marinen og luftforsvaret i Midtøsten.
Tolv måneder etter sitt historiske comeback i Det hvite hus stuper president Trumps popularitet. Dette er hans svakeste periode siden 2018. De dramatiske drapene som er strømmet direkte, av tre uskyldige amerikanske statsborgere begått av maskerte ICE-agenter, manglende offentliggjøring av «Epstein-filene», og tegn til autoritær dreining med trusler om å ta i bruk «insurrection act» mot såkalte vippestater og demokratisk styrte byer, har presset Trumps tilslutning ned til samme nivå som i hans første presidentperiode.
Også blant USAs tradisjonelle allierte har USAs linje under president Donald Trump 2.0 og visepresident J. D. Vances ledelse, raskt ført til spenninger. Forslagene – av mange omtalt som «Trump-Putin-løsninger» – for å avslutte Russlands angrepskrig mot Ukraina har også bidratt til splittelse. Disse motsetningene er forsterket av tollkrigen og en hardhendt utenrikspolitikk fra Washingtons side som er ensidig rettet mot å oppnå amerikansk dominans. Strategien bygger på trusler og hybride virkemidler, og har nådd et hittil toppunkt med ambisjoner om militær annektering av Grønland. Resultatet er et ideologisk brudd med Europas allierte uten sidestykke i løpet av hans første år som president. Tvangstiltak mot europeiske partnere og en påfallende nærhet til Putins Russland har alvorlige følger for den globale sikkerhetsordenen og truer med å rive i stykker 80 år med strategisk fellesskap.
I dette kaotiske geopolitiske bildet ser det ut til at tiden også er inne for et nytt angrep på Iran. President Trump har uttalt at den amerikanske «armadaen» er på vei mot Persiabukta, og det har forsterket frykten for militær opptrapping i regionen.
På bare 36 timer og i et omfang man ikke har sett bortsett fra i krig, er nesten 500 fly omdisponert til Midtøsten sammen med amerikanske marine- og luftstyrker, israelske og britiske flystyrker.
Den iranske revolusjonsgarden (IRGC) har bekreftet at de i Persiabukta og publisert bilder av hangarskipet USS Abraham Lincoln på vei mot iranske farvann.
Det anslås at luft- og sjøstyrkene omfatter:
Les også: Iran – fra sivilisasjonsstat til ideologisk fryktregime 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
