Unge som ikke behersker estisk godt nok, bør få språkopplæring som del av førstegangstjenesten – og tjenestetiden kan bli forlenget med opptil seks måneder
Det sier Estlands kunnskaps- og forskningsminister Kristina Kallas i et intervju med den estiske statskanalen ERR.
Estlands kunnskaps- og forskningsminister Kristina Kallas mener manglende estiskkunnskaper blant unge vernepliktige må løses innenfor rammen av førstegangstjenesten. Ifølge henne er det urealistisk å kreve at voksne lærer språket på forhånd uten et formelt pålegg.
– Ungdom som ikke kan estisk godt nok, bør lære språket i førstegangstjenesten. Da må også tjenesten bli lengre, sier Kallas.
Hun anslår at forlengelsen kan være på mellom tre og seks måneder, avhengig av hvor raskt den enkelte lærer.
Et problem arvet fra skolen
Bakgrunnen er at mange unge møter opp til førstegangstjeneste uten tilstrekkelige språkkunnskaper, til tross for at videregående skole skal gi et høyere nivå.
– Dette er egentlig et problem som stammer fra utdanningssystemet. Overgangen til estisk som undervisningsspråk vil trolig løse dette på sikt, men frem til rundt 2030 vil vi fortsatt ha flere årganger som ikke har språket godt nok, sier hun.
Samtidig har militær opplæring blitt mer krevende, og det stilles større krav til forståelse og kommunikasjon.
Les også: Estland vil endre våpenloven: – Skal styrke beredskapen i kriser
– Dagens opplæring forutsetter bedre språkkunnskaper enn før. Uten det blir det vanskelig å delta effektivt, sier Kallas.
Språkopplæring som plikt
Forslaget innebærer at språkopplæringen blir en obligatorisk del av tjenesten for dem som trenger det. Opplæringen skal ikke organiseres av Forsvaret, men av institusjoner under kunnskaps- eller kulturmyndighetene.
– Dette må være en del av førstegangstjenesten. Da kan man stille krav. Utenfor dette kan vi ikke pålegge voksne mennesker å lære et språk, sier hun.
Ifølge Kallas er det heller ikke mulig å innføre språkkrav før innkalling.
– Å stille språkkrav for å kunne gjennomføre førstegangstjeneste vil være i strid med grunnloven. Det er en plikt som gjelder alle, uavhengig av språkkunnskaper, sier hun.
Kan ikke skyve ansvaret på ungdommen
Et alternativ som har vært diskutert, er å gi utsettelse til unge som mangler språk, i håp om at de lærer det senere. Det avviser Kallas.
– Erfaringen viser at det ikke skjer. Mange blir værende i språkmiljøer der estisk ikke brukes, og da lærer de det heller ikke, sier hun.
Hun mener løsningen med språkopplæring i tjenesten også styrker integreringen.
– Dette gir unge ferdigheter de trenger i arbeidslivet og samfunnet. Hvis vi bare stiller krav uten å gi mulighet til å lære, skyver vi folk ut og skaper et marginalisert miljø, sier Kallas.
Målet, understreker hun, er at de som dimitterer ikke bare har militær opplæring, men også behersker estisk godt nok til å klare seg videre i utdanning og jobb.
Estlands innenriksminister etter grensehendelse: – Russerne kan ikke lese kart
