Argentinas president Javier Milei slår fast at landets krav på Falklandsøyene, som Argentina kaller Malvinas, står fast og ikke kan forhandles bort.
Uttalelsen kom i et intervju med den britiske avisen The Telegraph og har utløst ny diplomatisk uro mellom Buenos Aires og London, melder MercoPress.
I intervjuet med The Telegraph sa Milei at Argentinas suverenitetskrav over øygruppen er «ikke-forhandlingsbart», men understreket samtidig at landet vil forfølge målet gjennom en langsiktig og fredelig diplomatisk strategi.
– Kravet vil bli fremmet gjennom forhandlinger og med respekt for viljen til dem som bor på øyene, sa Milei.
Uttalelsen falt samtidig som Milei bekreftet planer om å besøke Storbritannia våren 2026. Dersom reisen blir gjennomført, vil han være den første argentinske presidenten som besøker landet siden Carlos Menem i 1998.
Vil møte Nigel Farage
I intervjuet uttrykte Milei også stor interesse for å møte den britiske høyrepolitikeren Nigel Farage, leder for Reform UK. Han beskrev Farages syn på Brexit som «svært interessant» og sa et møte ville være en mulighet til å lære.
Dette passer inn i Mileis strategi om å knytte bånd til ideologisk likesinnede ledere internasjonalt. Han har tidligere fremhevet samarbeid med Italias statsminister Giorgia Meloni og USAs president Donald Trump.
Les også: Milei går til angrep på britisk oljeutvinning ved Falklandsøyene etter politisk nederlag
Den britiske papiravisen la særlig vekt på Mileis beundring for Farage, mens nettutgaven fokuserte mer på presidentens økonomiske politikk hjemme i Argentina.
Våpen og diplomati
Milei hevdet også at Argentina er i samtaler om å få opphevet Storbritannias forbud mot våpensalg til landet, et forbud som har vært gjeldende siden krigen om Falklandsøyene i 1982.
En talsperson for den britiske regjeringen avviste imidlertid dette.
– Det pågår ingen konkrete samtaler om å lempe på eksportreglene for våpen, sa talspersonen nylig.
Roses og kritiseres
I intervjuet beskrev Milei sin regjering som den beste i Argentinas historie og viste til det han kalte et økonomisk «sjokkprogram». Han pekte blant annet på kraftige kutt i offentlige utgifter og at inflasjonen skal ha falt fra rundt 25 prosent til om lag 2,5 prosent per måned.
Kritikere viser samtidig til store sosiale kostnader. De peker på tap av hundretusener av jobber i offentlig sektor, konkurser blant småbedrifter og en valutaavtale med USA på 20 milliarder dollar, rundt 220 milliarder kroner (NOK), som bidro til å hindre en dypere økonomisk krise.
Til tross for sterk retorikk og en eksentrisk offentlig stil, blir Milei i intervjuet omtalt som en metodisk leder som har klart å manøvrere i møte med en fiendtlig nasjonalforsamling. Med en oppslutning på rundt 47 prosent og blikket rettet mot valget i 2027, fortsetter Mileis politiske eksperiment å vekke stor internasjonal oppmerksomhet.
Falklandsøyene lanserer nye sedler med kong Charles III og lokalt dyreliv
