Europas ambisjon om å oppnå digital suverenitet har aldri vært viktigere enn nå.
Europa må redusere sin avhengighet av teknologigiganter utenfor EU, kontrollere kritiske data og infrastruktur, beskytte borgernes personvern, sikre økonomisk konkurranseevne og ivareta demokratiske verdier. Kort sagt, Europa må bygge sin egen Euro Stack – europeiske servere for europeiske digitale tjenester.
Verdens største sosiale medier-selskaper drar nytte av nettverkseffekten – når et produkt eller en tjeneste blir mer verdifull etter hvert som flere bruker det. Dette skaper en kraftig positiv tilbakekoblingssløyfe der veksten driver mer vekst. Etter å ha nådd kritisk masse i sosiale medier, forretningsavgifter, markedsplasser og kommunikasjonsverktøy, blir disse digitale plattformene vanskeligere å konkurrere med.
Bare det å ha et mål er én ting, å ha en plan for hvordan man skal nå det er noe annet. En ny bok, «Enshittification Why Everything Suddenly Got Worse and What To Do About It » av Cory Doctorow, en science fiction-forfatter, journalist, blogger og teknologiaktivist, gir svar. Den gir en overbevisende veibeskrivelse til hvordan vi kan unnslippe våre digitale fengsler. Kort sagt: en jailbreak. Vi må «hacke» oss ut.
Den regulatoriske staten
For det meste har Europa fokusert på å bli en regulatorisk stat. For den digitale økonomien er EUs regulering basert på tre hovedlover: the General Data Protection Regulation (GDPR), som er implementert gjennom personopplysningsloven (2018), samt to andre lover: the Digital Services Act (DSA), og the Digital Markets Act (DMA), som begge fortsatt skal implementeres i norsk lov. En annen lov, EUs KI-lov, er fortsatt ikke fullt utviklet i EU, og vil sannsynligvis bli introdusert i norsk lovverk innen ett eller to år.
GDPR/Personopplysningsloven er allerede velkjent, men lider av ujevn implementering og blir gjennomgått for å redusere europeiske personers rett til personvern.
Les også: Massenes psykologi og geopolitisk polarisering i vår tid: Fra Le Bon til sosiale medier
DSA dekker innholdsmoderering på digitale plattformer for å forhindre ulovlig innhold, verktøy for brukere og for å sikre åpenhet om algoritmer og målretting av annonser. DSA pålegger BigTech strengere overvåking og andre forpliktelser. DSA handler mer om rettferdighet i markedet og fokuserer på digitale monopoler (definert som portvoktere), prøver å forhindre at selskaper misbruker sin dominerende markedsposisjon og sørger for interoperabilitet med tredjeparter. DMA gjør noe av det samme som EUs bredere regler om konkurranserett.
EU har kommet med flere avgjørelser og ilagt bøter til Big Tech, hvorav den største er boten på 2,95 milliarder euro som ble ilagt mot Alphabet (Google) for misbruk av sin dominerende stilling innen nettannonsering. I mars 2025 ble Apple bøtelagt 500 millioner euro for å ha tvunget brukere til å bruke Apples appbutikk.
Meta (Facebook) ble bøtelagt 200 millioner euro for å ha tvunget brukere til å betale for å unngå innsamling av personopplysninger. Senest fikk X (tidligere Twitter) en bot på 120 millioner euro for ikke å ha oppfylt sin åpenhetsforpliktelse i henhold til DSA. Tidligere i desember startet EU-kommisjonen en etterforskning av Meta for å ha nektet å la KI-appselskaper tilby sine tjenester på WhatsApp.
Digital koloni
Likevel endrer ikke regulering det faktum at Europa er en digital koloni av USA-baserte Big Tech. USAs dominans i den digitale økonomien tilskrives ofte en mer konkurransedyktig, dynamisk og disruptiv forretningskultur støttet av et velutviklet risikokapitaløkosystem. Dette fremheves i Draghi-rapporten om europeisk konkurranseevne, men det finnes også en annen grunn: Måten Europa har kommet til å behandle immaterielle rettigheter, og spesielt opphavsrett.
I 1998 vedtok den amerikanske kongressen en større oppdatering av opphavsrettsloven for den digitale tidsalderen, Digital Millennium Copyright Act (DMCA). En ny utvikling er beskrevet i DMCAs paragraf 1201, som kriminaliserer omgåelse av digitale låser eller Technological Protection Measures (TPM), selv for ellers lovlige formål. Dette gir leverandører av digitale produkter juridisk rett til å kontrollere hvordan forbrukere bruker produktene de eier.
Et resultat er at Big Tech kan bruke denne loven til å begrense interoperabilitet og konkurranse mellom forskjellige selskaper ved å gjøre det ulovlig å utvikle verktøy som lar brukere bevege seg mellom plattformer eller endre enhetene sine.
Les også: Å forstå hybridkrigføring 🔒
Under press fra USA og Big Tech-sektoren falt Europa i tråd med å utvide sin opphavsrettslovgivning på samme måte. Artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv, 2019/790 Digital Single Market (“Digitalmarkedsdirektivet”), dekker håndheving av rettigheter og TPM-er og gir visse unntak. Norge har ennå ikke implementert Digitalmarkedsdirektivet, ettersom revisjonen av Norges åndsverklov nettopp hadde skjedd året før, i 2018. Det finnes ingen spesialbestemmelse som ligner på artikkel 6 i Digitalmarkedsdirektivet.
Jailbreaking
Ved å promotere «jailbreaking» eller modifisering eller reverse engineering, ville europeiske brukere kunne modifisere enhetene de eier og få dem til å fungere slik de vil. Hvis jailbreaking var allment tilgjengelig og lovlig, ville det være lettere konkurrere grunnet lavere inngangsbarrierer. Et norsk selskap kunne sette opp en appbutikk med en lavere provisjonssats hvis det var lovlig å omgå den eksisterende plattformens restriksjoner.
Å legalisere en prosess Doctorow kaller «konkurrerende interoperabilitet», vil gjøre det mulig for brukere å gå over fra Facebook til andre plattformer uten å miste tilgang til nettverket sitt. Et europeisk sosialt nettverk ville kunne gi brukerne sine en bot som logger seg på brukerens Facebook-konto og skraper alle ventende meldinger og feedoppdateringer. Disse skrapede meldingene vil bli trukket inn i brukerens feed, slik at brukeren kan se og samhandle med Facebook-nettverket sitt uten å måtte bruke Facebook selv. Boten vil deretter logge seg tilbake på den gamle Facebook-kontoen og legge ut disse svarene som brukeren.
Beskyttelse av jailbreakere fra ansvar (forutsatt at de ikke bryter personvern- eller forbrukerlovgivning) og oppmuntring av uavhengige utviklere og selskaper til å lage tredjepartsverktøy (alternative appbutikker eller grensesnitt for sosiale nettverk). Europeere ville kunne forlate en plattform uten å miste dataene eller sosiale forbindelser, til en annen som tilbyr bedre vilkår, funksjoner eller personvern. Dette tvinger de dominerende plattformene til å konkurrere hardere eller risikere å miste brukerbasen sin.
Politisk vilje
Hvis dette høres sprøtt ut, beskriver det prosessen som Facebook selv gjorde da det overførte brukere fra det nå nesten glemte sosiale nettverket MySpace. Det er derfor kun et spørsmål om politisk vilje, så en lovendring ville gjøre dette umiddelbart mulig.
For tiden fungerer ikke de nåværende forsøkene på å regulere det digitale rommet. Aktor Karim Khan i Den internasjonale straffedomstolen mistet tilgangen til sin Microsoft-konto etter at Trump-administrasjonen sanksjonerte ICC. Bøter pålagt Big Tech er gjenstand for langvarige rettssaker, anker og ondsinnet etterlevelse. Trump-administrasjonen sier at bøter pålagt selskaper som opererer i Europa, er økonomisk utpressing.
Les også: Den kunstige revolusjonen – den fjerde industrielle revolusjon 🔒
Europas vilje til å etterkomme amerikanske krav til teknologisektoren har vært basert på lavtariffavtalen Europa hadde med USA og USAs militære sikkerhetsgarantier gitt gjennom NATO. Begge disse grunnene gjelder ikke lenger. Et nylig dokument fra USAs nasjonale sikkerhetsstrategi undergraver den transatlantiske sikkerhetsavtalen etter andre verdenskrig. Danmarks militære etterretningstjeneste har klassifisert USA som en sikkerhetsrisiko –
“USA bruker økonomisk makt, inkludert i form av trusler om høye tollsatser, for å håndheve sin vilje og utelukker ikke lenger bruk av militærmakt, selv mot allierte,”
Omstruktureringen av geopolitiske krefter betyr at Europa «ikke bør finne seg det lenger». Endringer i hvordan vi håndterer opphavsrett bør ha bred støtte. Offentlighetens syn på verdien av gjeldende opphavsrettslovgivning endrer seg når KI-selskaper kan tråle hele internett etter opphavsrett beskyttede verk uten samtykke eller kompensasjon, og deretter gjengi nesten kopier av disse verkene eller til og med produsere dype forfalskninger.
Det er ikke bare BigTech utenfor USA. Norge og andre land i Europa har måttet øke kontrollene for å begrense potensiell fjernforstyrrelse av elektriske busser fra Kina etter at tester viste at produsenten kunne slå dem av eksternt. Lignende bekymringer gjelder elbiler, solcelle-PV-omformere og telekomutstyr. Jailbreaking av programvaredefinerte elbiler åpner for bruk av uavhengige diagnostiske verktøy for kjøretøy og gjør retten til å reparere og modifisere mer enn en teoretisk rett.
Det er på tide at Europa blir den disruptive aktøren. Å legalisere jailbreaking og sikre at opphavsrettsloven ikke hindrer rettferdig bruk, konkurranse og innovasjon, er vår rømningsvei til ekte digital suverenitet. Norge kan og bør ta de første skrittene og være en disruptiv aktør. Det er lite ulemper, og mye oppside.
