En ny politisk kurs i Usbekistan gir borgere og organisasjoner større rom for innflytelse. Myndighetene åpner dørene for mer åpenhet, ansvarlighet og dialog.
Mens noen land diskuterer hvordan de kan gjenopplive demokratisk deltakelse og gjenoppbygge offentlig tillit, viser Usbekistans sivilsamfunnsuke et skifte mot mer inkluderende styring gjennom åpne dialoger, offentlige høringer og politiske drøftinger som speiler omfanget av reformene som nå endrer forholdet mellom stat og borgere i Sentral-Asias mest folkerike land.
I sentrum av denne utviklingen står Uzbekistan-2030-strategien, et omfattende moderniseringsprogram som av lokale eksperter beskrives som en «nasjonal plattform bygget med innbyggerne og for innbyggerne», og som markerer en overgang til mer deltakende politikkutforming.
Et brudd med fortiden
I flere tiår ble sivilsamfunnet i regionen sett som perifert – formelt anerkjent, men med begrenset innflytelse. Usbekistans nye kurs viser en sterk vilje til reell endring, og gir politikere og sivilsamfunn tro på at reformene er både ekte og virkningsfulle. Siden 2016 har myndighetene satt i gang en reformagenda som setter åpenhet, ansvarlighet og borgerdeltakelse i sentrum. Tanken er enkel: En moderne stat må ikke bare levere offentlige tjenester, men også lytte, forklare og stå til ansvar overfor innbyggerne – et prinsipp som gjentatte ganger ble understreket av både tjenestepersoner og eksperter under ukens arrangementer.
Fra konsultasjon til samskaping
Det som gjør Usbekistans nåværende reformrunde bemerkelsesverdig, er ikke bare omfanget av lovmessige og institusjonelle endringer, men også den aktive rollen til Development Strategy Centre, som har blitt en sentral drivkraft for deltakende politikkutforming og borgerengasjement.
Les også: Usbekistan satser stort på utvinning av «det usynlige gullet» 🔒
Under sivilsamfunnsuken arrangerte DSC et større rundebord med tittelen «NGO-ers rolle i gjennomføringen av Uzbekistan-2030-strategien», hvor departementer, sivilsamfunnsorganisasjoner (CSOer), internasjonale organisasjoner og medier deltok. Budskapet fra DSCs administrerende direktør Eldor Tulyakov var tydelig:
«Reformer kan ikke lykkes uten sivilsamfunnet; NGO-er er broen mellom staten og samfunnet.»
Dette er mer enn retorikk. Bare det siste året har senteret arrangert 65 offentlige høringer og konsultasjoner, reist til viktige regioner for å vurdere hvordan reformene gjennomføres i praksis, og levert flere analytiske rapporter direkte til presidentadministrasjonen basert på innbyggernes tilbakemeldinger. Slike tiltak er gradvis i ferd med å institusjonalisere borgerdeltakelsen.
Lovendringer som betyr noe
Europeiske observatører er ofte opptatt av om borgerdeltakelse er symbolsk eller reell. I Usbekistans tilfelle peker flere reformer på strukturelle – ikke dekorative – endringer:
- Nye rettslige garantier for NGO-er, inkludert sanksjoner for ulovlig innblanding i deres arbeid.
• Styrkede mekanismer for offentlig innsyn, som pålegger statlige institusjoner å svare på sivilsamfunnets analyser, anbefalinger og overvåkingsrapporter innen faste frister.
• Reduserte administrative byrder for CSO-er, fra registreringskrav til rapporteringsplikter.
Disse endringene – del av en større lovpakke vedtatt de siste to årene – gjenspeiler et systematisk forsøk på å skape et mer muliggjørende miljø for sivilt engasjement og sosialt partnerskap.
Digital åpenhet: Plattformen Uzbekistan2030.uz
Kanskje det mest nyskapende elementet som ble trukket frem under arrangementet, er lanseringen av uzbekistan2030.uz, en offentlig overvåkingsplattform utviklet i fellesskap av Development Strategy Centre og statlige institusjoner.
Les også: Usbekistans nye NGO-lov: Fra kontroll til partnerskap
Portalen gir åpen tilgang til data om alle mål i Uzbekistan-2030-strategien og de årlige statlige programmene, følger framdrift, samler inn tilbakemeldinger fra innbyggerne og tilbyr sektorvise oversikter. For et land som tidligere har vært rangert lavt på globale åpenhetsindekser, representerer dette et betydelig institusjonelt løft. Under sivilsamfunnsuken ble plattformen demonstrert offentlig – et viktig signal om myndighetenes vilje til å bli vurdert av samfunnet selv.
Hvorfor dette betyr noe for Europa
Europeiske beslutningstakere er opptatt av et mer åpent, motstandsdyktig og innbyggerorientert Usbekistan. EU utvider allerede samarbeidet med Sentral-Asia innen styring, grønn omstilling, utvikling av sivilsamfunnet, digitalisering og menneskerettigheter. En mer deltakende styringsmodell i Usbekistan styrker regional stabilitet, støtter rettsstatsreformer og åpner nye muligheter for samarbeid mellom sivilsamfunnsnettverk i EU–Sentral-Asia.
Dessuten utfordrer Usbekistans politiske kurs foreldede antakelser om regionen. Sentral-Asia – særlig Usbekistan – trer fram som et aktivt laboratorium for sivile innovasjoner, spesielt innen digital deltakelse og lokal forankring.
En lang vei å gå, men en tydelig retning
Ingen omstilling er uten utfordringer. Institusjonell endring tar tid, og folks forventninger stiger raskt. Likevel er retningen klar:
Usbekistan bygger en styringsmodell der sivilsamfunnet ikke er en ettertanke, men en medforfatter av nasjonale reformer.
De siste fem dagene har NGO-er, eksperter, parlamentarikere, departementer og internasjonale partnere samlet seg ikke bare for å feire resultater, men for å vurdere framdrift, identifisere mangler og utforme løsninger sammen. Denne samarbeidsorienterte tilnærmingen viser en felles forpliktelse til å bygge en inkluderende styringsmodell der sivilsamfunnet aktivt utformer reformene, og skaper optimisme hos alle involverte parter.
I en tid der mange samfunn kjemper med desinformasjon, polarisering og fallende tillit, tilbyr Usbekistans tilnærming en oppfriskende og praktisk lærdom: Varige reformer krever at borgernes stemmer ikke står i utkanten, men i sentrum.
