26. november, 2025

Paris hyller Art deco 🔒

Share

100 Är etter utstillingen som endret kunsthÄndverket, feirer Paris pÄ nytt Art deco gjennom flere utstillinger som viser bredden i denne stilen. PÄ Musée des Arts décoratifs trer skaperens talent frem igjen.

Man mÄ trosse en del hinder for Ä kunne besÞke 100-Ärsutstillingen for Art deco arrangert ved Musée des Arts décoratifs. FÞrst en enorm kÞ, ettersom bare to personer selger billetter selv om fem skranker kunne vÊrt bemannet. Deretter den tunge varmen i rommene, uten at man vet om museumsledelsen unÞdvendig har satt pÄ oppvarming eller har unnlatt Ä slÄ pÄ nÞdvendig klimaanlegg. Til sist trange rom, som pÄ ingen mÄte er egnet til Ä ta imot sÄ mange mennesker. Selve utstillingen er en Þvelse i orientering: én del i kjelleren, en annen i etasjene og avslutningen i fÞrste etasje. Alle besÞkende vandrer rundt i museet pÄ leting etter heisen eller trappene, med kÄper og gensere under armen for Ä holde ut varmen.

Foto: Jean-Baptiste Noé.

NĂ„r man legger disse uheldige museumsforholdene til side, er det mulig Ă„ sette pris pĂ„ utstillingen, som gjenskaper den fra 1925 – utstillingen som Ă„pnet den store Art deco-bevegelsen. Utvalget av gjenstander er variert og omfattende. MĂžbler, kopper, plakater, lamper og et helt rom viet Orientekspressen – som fortsatt fĂ„r folk til Ă„ drĂžmme i dag. Man ser ogsĂ„ hvor langt vi har kommet: 6 dager for Ă„ reise fra London til Konstantinopel da, mot noen fĂ„ timer med fly nĂ„.

De som elsker Art deco vil vĂŠre strĂ„lende fornĂžyd: kvaliteten pĂ„ gjenstandene gjĂžr det mulig Ă„ forstĂ„ hvor mangfoldig bevegelsen var. HĂ„ndverkerne og arbeidet deres lĂžftes frem: intarsia, snekkerarbeid, bearbeiding av materialer og former. En kuriositet blant mange: mĂžbler som tilhĂžrte François Mauriac vises frem – mĂžbler forfatteren fikk laget av dekoratĂžren Jean-Michel Franck. Det var en tid da forfattere hadde smak og visste Ă„ trekke inn tidens store moteskapere og dekoratĂžrer. Man oppdager ogsĂ„ en rekke gjenstander som er donert til museet av samlere og finansfolk, noe som viser at denne dekorative kunsten fĂžrst og fremst er en livsform og en mĂ„te Ă„ utforme rommet pĂ„ – enten det er et hjem eller en by.

Art deco minner oss ogsĂ„ om hvor viktig Paris var som drivkraft for stilen, men dette var fĂžr staten begynte Ă„ blande seg inn i kultur og gripe inn i skapende prosesser. Paris, motehovedstaden, hĂ„ndverkets og kunstindustriens hovedstad – et Paris som satte tonen for mange land og fungerte som forbilde for mange kunstnere. Man snakket ikke ennĂ„ om «soft power», men det er nettopp det det dreier seg om. Med den internasjonale utstillingen for dekorativ og moderne industriell kunst som Ă„pnet i 1925, ble den franske hovedstaden igjen stedet for god smak og visket bort sporene etter den store krigen.

FĂždselen av en stil

Art deco oppstÄr i en tid med store omveltninger. Europa lengter etter gjenreisning, komfort og lys. I motsetning til avantgarde-bevegelsene i samme periode, som forkynte brudd, forsÞkte skaperne av Art deco Ä forene tradisjon og modernitet. Ambisjonen deres var enkel: Ä forene skjÞnnhet og funksjon, Ä kombinere hÄndverksmessig luksus med industriell presisjon.

Les ogsĂ„: Toledo – den historiske hovedstaden for billedgeopolitikk 🔒

Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med Ă„ lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet

Guernica: Fra bombing til myte 🔒

Jean-Baptiste Noé
Jean-Baptiste Noé
Doktor i Ăžkonomisk historie (Sorbonne-Universitetet), professor i geopolitikk og politisk Ăžkonomi ved Albert le Grand-instituttet. SjefsredaktĂžr i Conflits.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For Ä stÞtte oss abonnér eller donér!

Les mer

Siste nytt