Paris hyller Art deco 🔒

100 år etter utstillingen som endret kunsthåndverket, feirer Paris på nytt Art deco gjennom flere utstillinger som viser bredden i denne stilen. På Musée des Arts décoratifs trer skaperens talent frem igjen.

Man må trosse en del hinder for å kunne besøke 100-årsutstillingen for Art deco arrangert ved Musée des Arts décoratifs. Først en enorm kø, ettersom bare to personer selger billetter selv om fem skranker kunne vært bemannet. Deretter den tunge varmen i rommene, uten at man vet om museumsledelsen unødvendig har satt på oppvarming eller har unnlatt å slå på nødvendig klimaanlegg. Til sist trange rom, som på ingen måte er egnet til å ta imot så mange mennesker. Selve utstillingen er en øvelse i orientering: én del i kjelleren, en annen i etasjene og avslutningen i første etasje. Alle besøkende vandrer rundt i museet på leting etter heisen eller trappene, med kåper og gensere under armen for å holde ut varmen.

Når man legger disse uheldige museumsforholdene til side, er det mulig å sette pris på utstillingen, som gjenskaper den fra 1925 – utstillingen som åpnet den store Art deco-bevegelsen. Utvalget av gjenstander er variert og omfattende. Møbler, kopper, plakater, lamper og et helt rom viet Orientekspressen – som fortsatt får folk til å drømme i dag. Man ser også hvor langt vi har kommet: 6 dager for å reise fra London til Konstantinopel da, mot noen få timer med fly nå.

De som elsker Art deco vil være strålende fornøyd: kvaliteten på gjenstandene gjør det mulig å forstå hvor mangfoldig bevegelsen var. Håndverkerne og arbeidet deres løftes frem: intarsia, snekkerarbeid, bearbeiding av materialer og former. En kuriositet blant mange: møbler som tilhørte François Mauriac vises frem – møbler forfatteren fikk laget av dekoratøren Jean-Michel Franck. Det var en tid da forfattere hadde smak og visste å trekke inn tidens store moteskapere og dekoratører. Man oppdager også en rekke gjenstander som er donert til museet av samlere og finansfolk, noe som viser at denne dekorative kunsten først og fremst er en livsform og en måte å utforme rommet på – enten det er et hjem eller en by.

Art deco minner oss også om hvor viktig Paris var som drivkraft for stilen, men dette var før staten begynte å blande seg inn i kultur og gripe inn i skapende prosesser. Paris, motehovedstaden, håndverkets og kunstindustriens hovedstad – et Paris som satte tonen for mange land og fungerte som forbilde for mange kunstnere. Man snakket ikke ennå om «soft power», men det er nettopp det det dreier seg om. Med den internasjonale utstillingen for dekorativ og moderne industriell kunst som åpnet i 1925, ble den franske hovedstaden igjen stedet for god smak og visket bort sporene etter den store krigen.

Fødselen av en stil

Art deco oppstår i en tid med store omveltninger. Europa lengter etter gjenreisning, komfort og lys. I motsetning til avantgarde-bevegelsene i samme periode, som forkynte brudd, forsøkte skaperne av Art deco å forene tradisjon og modernitet. Ambisjonen deres var enkel: å forene skjønnhet og funksjon, å kombinere håndverksmessig luksus med industriell presisjon.

Les også: Toledo – den historiske hovedstaden for billedgeopolitikk 🔒

Guernica: Fra bombing til myte 🔒