Atompolitikken er igjen i rask bevegelse, og gamle sikkerhetsgarantier smuldrer opp samtidig som nye risikoer vokser frem. Midt i dette forsøker fagmiljøer å forstå hvor farlig situasjonen egentlig er – og hvilke valg som fortsatt kan bremse utviklingen.
Da Russland innledet fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022, fryktet mange det verste: at en stor konvensjonell krig på europeisk jord kunne tippe over i kjernefysisk utveksling. Tre år senere henger atomvåpnene fortsatt som en skygge over konflikten. Men samtidig har noe som er mindre synlig en begrensende effekt på bruken av atomvåpen: institusjoner og normer som er møysommelig bygget opp gjennom tiår.
Det var kjernen i en vidtfavnende forelesning og samtale ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) om «Russland og globale kjernefysiske risikoer», med Pavel Podvig – en ledende ekspert på russiske atomstyrker ved United Nations Institute for Disarmament Research (UNIDIR) og direktør ved Russian Nuclear Forces Project.
Arrangementet – i regi av NUPIs RUSSNETT-prosjekt og støttet av Bellona – spente fra prøvesprengningspolitikk og erosjon av traktater til slagmarksscenarier, og til slutt det store spørsmålet: Hva skjer med atomspredningspresset i en verden der rustningskontrollen rakner?
Konklusjonen var tydelig nok: Vi står i en kjernefysisk krise, men den er ikke en naturkraft. Den er en krise som har oppstått på grunn av valg som er tatt, og andre valg er fortsatt mulige.
Et smuldrende rammeverk – styrt av valg, ikke skjebne
Podvig startet foredraget med en kjent liste over problemer: Nedrustningsavtalen New START, som ble inngått mellom USA og Russland i 2010, har vært suspendert i nesten to år og utløper i februar 2026 uten en etterfølger; Prøvestansavtalen (CTBT) er under åpent politisk press med uklare konsekvenser; Irans atomvei er uklar; og debatten om «alliert atomspredning» – om USAs allierte vil skaffe seg atomvåpen – øker bekymringsfullt fra Europa til Øst-Asia.
Videre påpekte Podvig at det pågår et treparters atomvåpenkappløp mellom USA, Russland og Kina som er en destabiliserende faktor i internasjonale relasjoner. I tillegg moderniserer alle atomvåpenstater sine arsenal, og nye systemer gjør verifikasjon vanskeligere, som igjen fører til at tilliten mellom partene eroderer.
Les også: Risikoen for økt atomproliferasjon i skyggen av Ukraina-krigen 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Hvordan Moskva og dets allierte undergraver ikkespredningsregimet
