Kina har brukt måneder på å bygge opp store oljereserver som kan beskytte landet mot kortsiktige forsyningsstans etter USAs nye sanksjoner mot russisk olje.
Kina har i løpet av årets ni første måneder importert over 11 millioner fat olje om dagen – mer enn Saudi-Arabias daglige produksjon. Analytikere anslår at mellom én og 1,2 millioner fat daglig går rett inn i landets strategiske reserver, ifølge Wall Street Journal.
Sikrer seg mot uro og lave priser
Kinas oppkjøp av olje har skutt fart siden mars. Landet er verdens største importør av råolje og den største kjøperen av russisk olje.
– Risbolle for energi må holdes i våre egne hender, har president Xi Jinping gjentatt gjennom årene.
Kombinasjonen av lave oljepriser og bekymring for ukrainske angrep på russiske anlegg har bidratt til tempoet. Brent-oljen ligger nå på rundt 65 dollar fatet (omtrent 720 kroner), 13 prosent lavere enn ved årsskiftet.
– Hvis Kina virkelig stopper kjøpene, vil prisen raskt falle til litt over 50 dollar, sier Michael Haigh, analysesjef i Société Générale.
Bygger verdens største lagre
USA har vært tregt med å fylle opp sine reserver, som nå er på et 40-årig bunnivå. Trump har kunngjort ett mindre kjøp så langt. Kina, derimot, har investert hundrevis av milliarder dollar (flere tusen milliarder kroner) i å øke egen oljeproduksjon og bygge verdens største elbilindustri for å redusere importavhengigheten.
Les også: Dragen i Nord: Kinas arktiske fremstøt
Landet startet byggingen av sine strategiske oljelagre i 2004. Etter to tiår har Kina etablert store anlegg både under og over bakken i byer som Zhoushan og Dalian.
Ifølge analytikere har Kina nå mellom 1,2 og 1,3 milliarder fat i reserver. Kelly Xu, energistrateg i Alpine Macro, sier:
– Kinas nåværende strategiske og kommersielle oljelagre gir allerede en solid buffer mot kortvarige forstyrrelser i tilførselen.
Xu forventer at Kina vil fortsette å fylle lagrene i 2026. Hun anslår 400 millioner fat i statlige reserver og 800 millioner fat i kommersielle lagre.
Russisk olje strømmer fortsatt inn
De fleste eksperter tror ikke Kinas raffinerier vil redusere kjøpene av russisk olje til tross for sanksjonene mot Rosneft og Lukoil. Bare fem prosent av Russlands oljeeksport skjer i dollar, mens hele 67 prosent skjer i kinesiske yuan, ifølge Russlands energidepartement.
Mye av oljen går til uavhengige kinesiske raffinerier – de såkalte «teapots» – som handler i lokale banker og primært selger til kinesiske kunder.
Ifølge Rystad Energy har Kinas totale lagringskapasitet økt fra 1,4 milliarder fat i 2015 til over 2 milliarder ved utgangen av 2024. Bare rundt 60 prosent av kapasiteten er tatt i bruk, og ytterligere 124 millioner fat skal kunne lagres innen årets slutt.
