Drivstoffmangel, stengte bensinstasjoner og økende priser lammer Bamako, idet jihadister prøver å kvele militærjuntaens makt.
«Stengt på grunn av brudd på økonomiske regler», står det på en bensinpumpe i Bamako. Bak dette skiltet ligger militærjuntaens fornektelse av det stadig sterkere økonomiske presset som i flere uker har blitt utøvd mot regimet av al-Qaidas gren i Sahel, Jamāʿat nuṣrat al-islām wal-muslimīn (JNIM) (norsk: Støttegruppen for islam og muslimer)
I begynnelsen av september startet jihadistene i JNIM en kampanje for å kvele den maliske hovedstaden økonomisk, særlig på energifeltet. Det er en velkjent taktikk som viser gruppens voksende makt.
En planlagt strategi
Den 3. september kunngjorde JNIM at de innledet en blokade av Bamako og at de ville angripe konvoier som fraktet drivstoff. Gjennomføringen kom umiddelbart: kontrollposter og bakholdsangrep dukket opp langs veiene i sør, og flere tankbilkonvoier ble ødelagt.
Den 14. september ble en drivstoffkonvoi med militær eskorte angrepet, og rundt femti tankbiler ble ødelagt. Dagen etter publiserte JNIM en video der talspersonen Abou Houzeifa al-Bambari bekreftet at blokaden skulle fortsette, og at både soldater og sjåfører som nektet å adlyde, ville bli mål.
Følgene lot ikke vente på seg: bensinprisene doblet eller tredoblet seg raskt og har nå nådd 3000 CFA-franc per liter. Samtidig vokser de lange køene foran bensinstasjonene. I et land der en byarbeider i snitt tjener rundt 40 000 CFA-franc i måneden, har de økonomiske konsekvensene vært umiddelbare – særlig for taxisjåfører, strømproduksjon og innenlandsflyvninger. Det er en form for økonomisk jihad som virker.
Les også: Sahels skjebne etter militærkupp og tapte vestlige militærbaser 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Spillet om Sahel: Fra fransk tilflukt til russisk roulette 🔒
