Stor-Ungarn lever fortsatt i det ungarske folks bevissthet. Mens mange analytikere med rette påpeker at mange av sårene fra andre verdenskrig ikke er grodd, minner Ungarn oss om at arrene etter første verdenskrig heller ikke er leget – selv etter et helt århundre.
Et nasjonalt storhetsideal
I geopolitikken beskriver begrepet grandisme en nasjonal idé som forklarer mange staters handlinger: den bygger på en mer eller mindre mytisk historie og innebærer at man krever retten til en «stor nasjon» – et land hvis grenser naturlig burde være langt større enn de nåværende, og hvis nåværende størrelse skyldes urettferdige historiske tilfeldigheter. Eksempler er «Stor-Tyrkia», «Stor-Israel» og «Stor-Armenia». I Europa har denne tanken hatt innflytelse tidligere, som i ideen om «Stor-Tyskland». Ungarn er et særtilfelle ved at dette motivet fortsatt er levende i landets moderne politikk.
En lang historie
Ungarn dekker i dag 93 000 km², men kontrollerte på sitt største 271 000 km². Denne maksimale utstrekningen var imidlertid del av det østerriksk-ungarske riket, som selv hadde vokst frem gjennom en lang historisk prosess.
Først og fremst er Ungarn et geografisk fenomen. Landet består av en stor slette omkranset på alle kanter av fjellkjeder: i vest Alpene, hvis ytterkanter ligger i Slovenia og Østerrike; i nord Karpatene, som i dag ligger i Slovakia; i øst og sør deler av Ukraina og Romania; og i sør Balkan-fjellene, som strekker seg inn i Serbia og Kroatia – selv om Nord-Serbia deler sletten med Ungarn. Gjennom landet renner Donau fra nord til sør og passerer hovedstaden Budapest.
Donau utgjorde for øvrig Romerrikets grense (limes). Den vestre bredden, kalt Pannonia, ble besatt av romerske legioner, mens den østlige ble overlatt til barbarene. Pannonia ble erobret av Octavian i år –35 og styrt av Tiberius. Den spilte en rolle i keisertidens maktkamper, men fra 300-tallet ble grensen stadig oftere brutt av invasjoner. Etter delingen av Romerriket i 395 ble Pannonia del av det vestlige riket. På 400-tallet krysset vestgotere og hunere området på vei mot Nord-Italia. Deretter fulgte ostrogoterne, langobardene, slavene og de eurasiske avarene, som tok kontroll over sletten. I 811 ble de beseiret av Karl den store i vest og bulgarerne i øst. En liten fyrstestat ved Balatonsjøen oppstod – og snart trådte magyarene inn på scenen.
De kom fra Sentral-Asia og hadde via Ural og områdene nord for Svartehavet til slutt slått seg ned i Donau-området på midten av 800-tallet. Herfra foretok de mange raid vestover, inntil de ble stanset i Schwaben i 955 av keiser Otto I. Deretter ble de bofaste i Donauslettene.
Les også: Sveits’ storstrategi 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
