Kunngjøringen fra Dharamshala har gjort klart at Dalai-Lama-institusjonen ikke ender med dagens leder. Nå kolliderer religiøs tradisjon og stormaktspolitikk i et sjeldent åpent oppgjør.
Den nåværende Dalai Lamas eksil fra Tibet etter at Kina annekterte landet for flere tiår siden, har gjort spørsmålet om hans etterfølger svært omstridt. Den 14. Dalai Lama – Tenzin Gyatso – har nå bekreftet at han vil få en etterfølger etter sin død, noe som setter punktum for mange års usikkerhet. I den lenge etterlengtede kunngjøringen sa han at en stiftelse han selv har opprettet, skal være eneste myndighet til å anerkjenne hans reinkarnasjon, og Kina blir dermed stengt ute fra å velge hans etterfølger.
Denne siste kunngjøringen har skjerpet situasjonen, ettersom Kina svarte at landet alene vil utpeke Dalai Lamas etterfølger, som dessuten må «godkjennes av sentralregjeringen».
Mens tibetanere markerer Dalai Lamas liv med et «År for medfølelse», intensiverer de kinesiske myndighetene en langvarig kampanje for å viske ut hans ettermæle og innflytelse og omforme tibetansk buddhisme til en statsstyrt religion.
Dalai Lama slo fast at bare Gaden Phodrang-stiftelsen, altså Kontoret til Hans Hellighet Dalai Lama, kan anerkjenne en framtidig Dalai Lama – «ingen andre har myndighet til å blande seg inn». Kontoret skal gjennomføre søk og gjenkjennelse av den kommende Dalai Lama «i tråd med tidligere tradisjon», sa han, uten å røpe flere detaljer om prosessen.
Dalai Lama la fram sin etterfølgerplan før han fylte 90 år den 6. juli. «Dagens budskap er at Dalai-Lama-institusjonen vil bestå,» sa Lobsang Tenzin, stiftelsens nest øverste leder, kjent under sin religiøse tittel Samdhong Rinpoche, på en pressekonferanse i Dharamshala.
«Det vil komme en 15. Dalai Lama. Det vil komme en 16.»
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
