Mens russiske bomber faller, kjemper Ukrainas journalister en annen krig – om sannheten. I skyggen av fronten er mediene blitt både verktøy og mål i kampen om opinionen.
Ukrainas massemedier før 2022
Den tidlige postsovjetiske utviklingen av det uavhengige ukrainske mediemarkedet hang tett sammen med fremveksten av Ukrainas klientelistiske politiske system og med hvordan store selskaper og eierne deres fikk innpass[1]. Mediesektoren ble et nøkkelfelt i maktkampen mellom flere store klaner som kjempet om politisk innflytelse og økonomiske fordeler ved hjelp av kringkasting og presse[2]. Slik skilte Ukraina seg vesentlig fra de fleste andre øst- og sentraleuropeiske land. I Polen, Tsjekkia og Ungarn ble mange store medieselskaper dominert av vestlig eierskap etter 1991 [3].
I Ukraina skapte derimot innenlandske finans- og industrikonglomerater et nasjonalt kartell i mediemarkedet og stengte ute utenlandsk kapital. Resultatet var at en håndfull store mediekombinat – som omfattet de mest populære TV-kanalene, radiostasjonene og trykte mediene – i stor grad kontrollerte landets nyhetsagenda og formet den offentlige debatten[4]. De fem viktigste før 2022 var:
- Inter Media Group med TV-kanalene Inter og NTN, eid av Dmytro Firtash og Serhiy Lyovochkin
- 1+1 media med TV-kanalene 1+1 og Ukraine Today, eid av Ihor Kolomoyskyy
- StarLightMedia (Starlight Media etter 2021) med TV-kanalene ICTV, STB og Novyy (New), eid av Viktor og Olena Pinchuk (svigersønn og datter av tidligere president Leonid Kuchma)
- Media Group «Ukraina» med TV-kanalene Ukraina og Ukraina24, eid av Rinat Akhmetov
- TV-stasjonene Priamyy (Direct) og *Channel 5, eid av tidligere president Petro Poroshenko
Den prorussiske politikeren Viktor Medvedchuk, hvis datter er fadderbarn av Vladimir Putin, begynte noen år før Russlands invasjon i 2014 å bygge opp en mediegruppe i Ukraina. Aksjene tilhørte formelt hans fortrolige, tidligere parlamentsmedlem Taras Kozak. Holdingen omfattet blant annet TV-kanalene 112 Ukraina, NewsOne og ZIK, som hadde – tidvis åpent, tidvis mer tildekket – prorussiske standpunkter. Da spenningen mellom Kyiv og Moskva tiltok mot slutten av 2021, erklærte Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd at disse kanalene utgjorde en trussel mot nasjonal sikkerhet, og de ble stengt[5].
Seieren til Volodymyr Zelenskyj i presidentvalget 2019 – og til partiet hans «Servant of the People» i parlamentsvalget samme år – markerte begynnelsen på en ny innenrikspolitisk epoke[6]. En sentral sak var av-oligarkisering: Ukrainas «plutokrater» skulle, med Zelenskyjs egne ord, fratas sine «konsentrerte medieressurser, uklare adgang til strategiske eiendeler og sin ‘krysha’ [beskyttelse] i statsapparatet» [7].
Fra medieoligarkiets aske
Under krigspresset slo de største TV-kanalene, som tidligere var eid av rivaliserende mediekombinat, seg sammen til én felles kanal[8]. Etter å ha sendt egne spesialsendinger på invasjonsdagen startet Starlight Media, 1+1 media og Inter Media – sammen med parlamentets kanal Rada – 25. februar 2022 det døgnåpne nyhetsprogrammet Telemaraton «Edyni novyny» (Felles nyheter). Den sammenslåtte kanalen gir redaksjonene faste sendeflater som de fyller med egne programledere, sendinger og reportasjer. Senere sluttet også Media Group «Ukraina» og den offentlige kringkasteren Suspilne movlennia (Offentlig kringkasting) seg til prosjektet, men Suspilne trakk seg ut i mai 2024 og sender nå parallelt.
Opprettelsen av Telemaraton ble først godt mottatt av både publikum og journalister. I krigens første måneder spilte den felles sendeflaten en viktig rolle for å bevare samhørigheten i samfunnet. Parallelt har regjeringen siden august 2022 også drevet den døgnåpne russiskspråklige nyhetskanalen «Freedom» via satellitt og YouTube, som viderefører prosjektene UATV og Dom (Hus) fra 2015. Eksistensen av dette russiskspråklige statstilbudet motsier Kremls påstand om at «Kyiv-regimet» undertrykker russisk språk, men kanalen er likevel stort sett blitt oversett i utenlandsk dekning siden krigsutbruddet 20. februar 2014.
Les også: Amerikansk analytiker om Russland, Ukraina og NATO: – Ta Trump seriøst 🔒
Samtidig har staten strammet inn informasjonsrommet på TV siden den russiske invasjonen 24. februar 2022. Kanaler tilknyttet opposisjonen eller Porosjenkos krets – som Channel 5, Priamyy og Espreso TV (eid av sønnen til forretningsmannen Kostiantyn Zhevaho) – ble bevisst holdt utenfor Telemaraton, og den digitale distribusjonen deres ble stanset 4. april 2022 uten nærmere forklaring[9]. Siden da har de kun vært tilgjengelige via internett, satellitt og delvis utenlandsk kabel.
Med tiden er Telemaraton blitt møtt med økende kritikk[10]. Ett år etter krigsutbruddet mente flere medieeksperter at modellen hadde spilt ut sin rolle[11]. Kritikerne peker på at staten årlig bruker store beløp på prosjektet: I 2024 ble det bevilget cirka 465 millioner hryvnia – rundt 10,5 millioner euro – fra statsbudsjettet. Samtidig har seernes tillit falt: Ifølge en landsomfattende KMIS-måling stolte 69 prosent på Felles nyheter i oppstartsåret, mens andelen var nede i 36 prosent i 2024[12].
I EUs utvidelsesrapport for 2024 kritiserte EU-kommisjonen Kyiv for Telemaraton og understreket at Ukraina må sikre et pluralistisk medielandskap for å bli medlem[13]. Kommisjonen uttrykte bekymring over statlig finansiering og manglende objektivitet. Kultur- og strategisk kommunikasjonsminister Mykola Tosjytskyj, utnevnt i 2024, svarte at anbefalingene vil bli fulgt, men at støtten til Telemaraton først stanser når unntakstilstanden er over, før fokus rettes mot bærekraftig utvikling av medieinfrastrukturen[14].
Alternativ informasjon kommer fra TV-kanaler som står utenfor Telemaraton og er kritiske til regjeringen, blant annet Espreso TV og kanalene som tidligere tilhørte Porosjenko. Før invasjonen i 2022 reduserte ekspresidenten sin formelle kontroll ved å selge medieeiendelene – deriblant Channel 5 og Priamyy – til holdingselskapet Vilni media (Fri media) i november 2021, men han har fortsatt indirekte innflytelse[15].
Krigens konsekvenser har vært enda større i andre deler av mediesektoren. Regionale og lokale aviser, TV-kanaler og nettsteder – særlig i områder okkupert av Russland eller nær fronten – er hardt rammet. Ifølge Ukrainas nasjonale råd for TV- og radiokringkasting (2022) opphørte om lag 15 prosent av stasjonene – hovedsakelig i øst og sør – å sende som følge av russisk aggresjon, og mange trykte titler ble lagt ned[16].
Markedet for trykte aviser og magasiner har nærmest stoppet opp. For tiden finnes det ingen nasjonale, trykte publikasjoner med hovedvekt på samfunns- og politiske spørsmål, som avisen Gazeta po-ukrainskyy, eller magasinet Ukrainskyy tyzhden (Ukrainsk uke). De fleste er nå helt nettbaserte, og noen – som NV.ua – har blitt multimediaplattformer med tekst, video og podkast. Slike aktører bruker gjerne flere kanaler: nettside, Telegram, Instagram, Facebook, YouTube, TikTok, osv.
Samtidig vokser nettmediemarkedet raskt. Flere solide analyse- og nyhetssider følger profesjonelle og etiske standarder – særlig de på «White List» som NGO-en Institute of Mass Information (IMI) fører. I andre halvdel av 2024 omfattet listen: Suspilne, Ukrainska Pravda, NV.ua, Radio Svoboda, Dzerkalo tyzhnia, Babel, Hromadske, Teksty, Hromadske radio, Espreso TV, Slovo i dilo, Graty og Ukrainskyy tyzhden[17].
Når det gjelder mediebruk, har tradisjonell radio og presse tapt terreng under krigen, mens sosiale medier har økt. Ifølge den årlige InMind-undersøkelsen for Internews og USAID fikk 84 prosent av ukrainere nyhetene hovedsakelig via sosiale medier i 2024. Til sammenligning brukte 30 prosent nyhetsnettsteder eller TV, 12 prosent radio og 5 prosent trykte medier. For første gang siden invasjonen sank medietilliten høsten 2024 til under halvparten av respondentene (47 prosent)[18].
Telegram i stedet for fjernsyn
Den største utfordringen for tradisjonelle medier i dag er konkurransen fra sosiale medier. Internews/USAID-undersøkelsen nevnt over viser at Telegram nå er den viktigste nyhetskilden i Ukraina. I 2024 brukte 73 prosent av de spurte plattformen for å få nyheter, mens YouTube fulgte på andreplass med 19 prosent.
Telegrams politiske kanaler fikk stadig større publikum etter invasjonen. Ifølge en undersøkelse fra desember 2022, utført for det ukrainske Medie- og kommunikasjonsinstituttet (UMCI) av Kyiv International Institute of Sociology (KMIS), begynte 63,3 prosent av ukrainerne å bruke Telegram til politiske nyheter etter 24. februar 2022, mot 35,9 prosent før fullskalainvasjonen. Krigen førte til etableringen av mange delvis anonyme Telegram-kanaler, hvorav flere har millioner av abonnenter.
Les også: Europa ved Ukrainas sykeseng: Fra fredsbevaring til strategisk avskrekking? 🔒
Telegrams popularitet skyldes først og fremst at plattformen egner seg i krigstid. I UMCI/KMIS-undersøkelsen svarte 41 prosent at kanalene er enkle å bruke; 39 prosent trakk frem hurtige varsler om rakett- og droneangrep samt anslått nedslagstid og sted; 37,6 prosent satte pris på hastigheten generelt. Ytterligere 23,5 prosent bruker Telegram fordi de finner nyheter som ikke finnes hos tradisjonelle medier[19].
Samtidig har de delvis anonyme kanalene bidratt til å spre desinformasjon og blitt et verktøy for å påvirke opinionen. Telegrams grunnlegger, Pavel Durov, er russer, noe som – sett med ukrainske øyne – øker faren for samarbeid med russiske sikkerhetstjenester og for at brukerdata havner i Russland. De fleste kanalene med millionpublikum som UMCI undersøkte, oppgir kildene sine bare delvis eller ikke i det hele tatt, og bryter også andre etiske og journalistiske prinsipper. Nyhetsstilen spenner fra nøktern til sterkt emosjonell, og innholdet kan innimellom inneholde banning eller hatprat.
Til tross for kritikk fra medieeksperter, sivilsamfunnsorganisasjoner, parlamentarikere og regjeringen opprettet offentlige institusjoner offisielle Telegram-kanaler etter 24. februar 2022 – både statlige organer og lokale myndigheter. Disse fulgte den dominerende sosiale trenden. Utbredelsen av plattformen tvang også tradisjonelle medier til å lage egne Telegram-kanaler. Selv militæret kommuniserer nå med befolkningen via tjenesten.
Paradokset er at de samme myndighetene som håndterer informasjonspolitikk og sikkerhet, stadig advarer mot risikoen ved Telegram. Sjefen for Ukrainas militære etterretning (HUR), Kyrylo Budanov, omtaler for eksempel plattformen som en trussel mot nasjonal sikkerhet[20]. Russisk etterretning har brukt enkelte kanaler til å rekruttere unge ukrainere til sabotasje, som å sette fyr på kjøretøy tilhørende de væpnede styrkene[21].
Hvordan krigen har endret mediebransjen
Store mediekonsern går også bort fra tradisjonelt fjernsyn til digitale formater og sender nå via satellitt, kabel, videokanaler, internett og direktestrømming. Med denne strategien tjente Starlight Media for eksempel 300 millioner hryvnia (omtrent 7 millioner euro) i 2024 på å distribuere underholdningsinnhold på YouTube. De totale digitale inntektene samme år var rundt en halv milliard hryvnia, omtrent tre ganger mer enn i 2023[22]. Konsernet har opprettet over 100 YouTube-kanaler med nær 50 millioner abonnenter og oversetter nå innholdet til engelsk, spansk, portugisisk og polsk.
Ukrainske kringkastere forsøker også å tjene penger på eldre innhold på nye måter og bruker stadig oftere gratis, reklamefinansierte direktestrømmingskanaler (FAST). Disse kanalene sendes over internett og finansieres av annonser. I Ukraina brukes FAST ofte til å vise populært eldre materiale og selge det på nytt gjennom en OTT-tjeneste, en strømmetjeneste som leveres direkte på nettet og dermed omgår kabel-, bakkesendt- og satellittplattformer.
Andre viktige inntektskilder er tilskudd fra internasjonale organisasjoner og folkefinansiering, særlig for uavhengige og regionale medier. I første halvår 2022 skaffet slike kampanjer over 2,2 millioner euro til seks måneders drift for tretten nasjonale medier, noe som dekket om lag 60 prosent av behovet. Mottakerne var Ukrainska Pravda, NV.ua, Liga, Ukrainer, Hromadske, Detektor media, Bihus.info, Slidstvo.Info, Zaborona, Dzerkalo tyzhnia, The Village Ukraine, Forbes og Babel[23].
Krigsrelaterte og andre restriksjoner
Kyiv innførte ikke direkte statlig sensur av uavhengige medier da unntakstilstanden ble erklært i 2022; det ble bare lagt visse begrensninger på massemediene. Ukrainas daværende forsvarssjef, Valerij Zaluzjnyj, ga ved starten av den russiske fullskalainvasjonen en ordre som fastsatte akkrediteringsregler for journalister under unntakstilstand, listet militært sensitiv informasjon som ikke måtte offentliggjøres, og regulerte journalisters arbeid ved fronten samt overføring av visuelt materiale[24].
Før invasjonen hadde Ukraina vedtatt en av de mest fremskredne lovene om innsyn i offentlige dokumenter, som åpnet de fleste statlige registre og databaser for gravejournalister og andre interesserte. Etter at unntakstilstanden ble innført, ble tilgangen begrenset. Myndighetene overholder ofte ikke lenger fristene for å behandle forespørsler fra journalister og borgere eller for å publisere offentlig informasjon på nett[25]. I 2023 opplyste 51 prosent av journalistene som ble spurt, at de hadde fått avslag på innsyn i samfunnsviktige opplysninger, og 17 prosent opplevde at de ikke fikk akkreditering[26].
Les også: Professor til Geopolitika: Ukraina utfordrer klassisk grenseforståelse 🔒
Frem til tidlig i 2025 kom det meste av støtten til ukrainske medier fra USA gjennom USAID og andre organisasjoner. Den nyvalgte presidenten Donald J. Trumps beslutning om å avslutte alle ikke-militære støtteprogrammer, også i Ukraina, har rammet uavhengige ukrainske medier hardt. Små regionale redaksjoner, særlig dem som er flyttet fra midlertidig okkuperte eller krigsutsatte områder, rammes først[27]. Også gravejournalistikken blir skadelidende.
Medieeksperten Halyna Piskorska påpeker at «80 prosent av ukrainske medier fikk midler via USAID. […] Uten giverhjelp eller statsstøtte i 2025 kan antallet aviser og tidsskrifter falle med ytterligere 20 prosent, mens opplaget kan synke med 25–30 prosent»[28]. En kartlegging av 120 redaksjoner viser at 7,5 prosent begynte å si opp ansatte etter at den amerikanske støtten stoppet i februar 2025, 9,5 prosent strever med husleien, 11 prosent har redusert innholdsproduksjonen, og 10,5 prosent har kuttet lønninger og gått over til deltidsarbeid[29]. Avhengigheten av utenlandske midler kan virke usunn, men krigsøkonomien gir få alternativer for medier som ikke driver med underholdning.
Slutten på USAID-støtten vil ikke bare svekke mangfoldet i det ukrainske medielandskapet, men kan også skade ytringsfriheten i Øst-Europa generelt. Ukrainske eksperter forventer at Russland øker sine des- og propagandakampanjer når USA trekker seg fra prosjekter som bekjemper desinformasjon. Aktivister i Kyiv merker allerede at Kina fyller tomrommet etter USAID. I tillegg styrkes Russland og andre undergravende aktører av at teknologigiganter som Meta har svekket sine faktasjekk- og modereringsordninger mot falske nyheter og hatprat. Dette skaper en ny virkelighet og nye utfordringer for ukrainske medier og journalister.
Konklusjoner og anbefalinger
Funksjonen og rammevilkårene for ukrainske medier endret seg grunnleggende etter 24. februar 2022. De tidligere oligark-kontrollerte kanalene forsvant og ble delvis innlemmet i den statlig finansierte Telemaraton-kanalen United News. De gjenværende uavhengige kringkasterne, nyhetsbyråene, nettportalene og trykte mediene måtte finne nye målgrupper, formater, kanaler og finansieringskilder. Sosiale medier – særlig Telegram – har fått enorm betydning. Landskapet er blitt mindre åpent som følge av militær sensur, statlig sentralisering og politisk selvsensur.
Til tross for disse og andre utfordringer som følger av krig og unntakstilstand, er den offentlige debatten i Ukraina fortsatt i hovedsak mangfoldig. I en journalistundersøkelse fra 2023, gjennomført av Democratic Initiatives Foundation i samarbeid med menneskerettighetssenteret ZMINA, gav journalistene ytringsfriheten 6,4 på en skala fra 1 til 10, der 10 er meget god[30].
Mangfoldet av meninger sikres blant annet av:
• den offentlige allmennkringkasteren Suspilne movlennia
• mangfoldet av nettmedier med uavhengig finansiering
• de mange ukontrollerte Telegram-kanalene
• politiske oppdateringer som spres via andre sosiale medier
• gravejournalistiske team i flere redaksjoner
• ikke-statlige organisasjoner som overvåker myndighetene
• stort sett ubegrenset offentlig debatt om kontroversielle temaer.
Likevel er situasjonen for den ukrainske mediesektoren verken tilfredsstillende eller stabil, og krever fortsatt oppmerksomhet fra både nasjonale og internasjonale aktører.
Den ukrainske regjeringen bør, i samarbeid med sivilsamfunnet:
- omstrukturere eller erstatte Telemaraton slik at kanalen, eller et alternativ, blir mer attraktiv for seere, medievaktbikkjer og EU
- gi andre kvalitetssikrede TV- og radiostasjoner lisenser som gir full tilgang til alle kommunikasjonsnett
- så langt mulig støtte regionale og lokale medier med lisenser, logistikk og samarbeid
- intensivere kampanjer som advarer brukere av sosiale medier om risikoen ved populære nettverk som Telegram og TikTok.
Vestlige myndigheter og organisasjoner bør:
Les også: Desinformasjonens tidsalder: Makt uten militærmakt 🔒
- formidle gjennom politiske og diplomatiske kanaler at Ukraina må bevare et pluralistisk medielandskap, både elektronisk og tradisjonelt
- gjenopprette eller kompensere for kuttet i USAID-støtten til ukrainske medieselskaper og NGO-er som styrker journalistikken
- sammen med ukrainske partnere fortsette og utvide overvåkingen av utviklingen i landets elektroniske, sosiale og tradisjonelle medier
- styrke eller utvide eksisterende tiltak mot desinformasjon og legge til rette for tettere samarbeid mellom slike initiativer i Østpartnerskapet, EU og andre steder.
Sluttnoter
[1]Henry Hale, Patronal Politics: Eurasian Regime Dynamics in Comparative Perspective. Cambridge, 2014.
[2]Diana Dutsyk, Marta Dyczok, „Ukraine’s Media. A Field Where Power Is Contested,” in: Matthew Rojansky, Georgiy Kasianov, Mykhail Minakov (eds.), From “the Ukraine” to Ukraine: A Contemporary History, 1991-2021. Stuttgart, 2021, pp. 169-206.
[3]Anna Korbut, „Strengthening Public interest in Ukraine’s media sector.” Chatham House, 17.5.2021.
[4]“75 % media Ukrainy nalezhyt’ politykam i oligarkham – monitoring.” Ukrainska Pravda, 11.10.2016.
[5]“Ukaz Prezydenta Ukrainy № 43/2021.” Prezident Ukrainy Volodymyr Zelens’kyy, 2.2.2021, www.president.gov.ua/documents/432021-36441.
[6]Andreas Umland, „Die ukrainischen Präsidentschaftswahlen 2019 im historischen Kontext: Paradoxa und Ursachen der Niederlage des Amtsinhabers Petro Poroschenko.“ Zeitschrift für Politik, No. 4/2020, pp. 418-436.
[7] „Upershe za bahato rokiv v Ukrainy zmenshylasia kil’kist’ oliharkhiv, i deoliharkhizatsii tryvatyme – Volodymyr Zelens’kyy.“ Prezident Ukrainy Volodymyr Zelens’kyy, 14.5.2021, www.president.gov.ua/news/upershe-za-bagato-rokiv-v-ukrayini-zmenshilasya-kilkist-olig-68445.
[8]Otar Dovzhenko, „Iz kozhnoi prasky: Use, shcho varto znaty pro natsional’nyy telemarafon.“ Detektor media, 24.5.2022.
[9]„Monomarafon: Chomu vlada prypynyla movlennia 5 kanalu, Priamoho ta ‘Espreso’.“ Detektor media, 19.4.2022.
[10]Nataliia Dan’kova, „Do peremohy i dali? Shcho bude z edynym telemarafonom.“ Detektor media, 9.8.2023
[11]Nataliia Dan’kova, „Biudzhet-2024: skil’ky hroshey zaplanovano na mediynu, kul’turnu sfery, kino, ‘Armiia TB’, ‘Dim’, ‘FreeDom’ i marafon.“ Detektor media, 29.11.2023.
[12]Anton Hrushets’kyy, „Dovira do telemarafonu ‘Edyni novyny’.“ Kyivs’kyj mizhnarodnyj institut sotsiolohii, 19.2.2024.
[13] “Ukraine Report 2024.” European Commission: European Neighbourhood Policy and Enlargement Negotiations (DG NEAR), 30.10.2024, https://neighbourhood-enlargement.ec.europa.eu/ukraine-report-2024_en.
[14]“Ministr Tochyts’kyy vidpoviv na krytyku telemarafonu z boku ES.” Radio Svoboda, 31.10.2024.
[15]Ira Kryts’ka, Denys Krasnikov, „Vplyv za $10 mln na rik.“ Forbes, 10.11.2021.
[16] „15 % teleradiokompaniy prypynyly movlennia cherez nastup Rosii.“ Detektor media, 17.6.2022.
[17]„Bilyj spysok IMI za druhe pivrichchia 2024 roku: uvishly 13 media.“ Instytut masovoi informatsii. 1.11.2024.
[18]„Ukraintsi chastishe vyznachaiut’ informatsini manipuliatsii iak zahal’nu problemu, shcho vplyvae na ikhne zhyttia, khocha vrazlyvist’ shchodo rosis’koi dezinformatsii zrostae.“ Internews, 7.11.2024.
[19]Diana Dutsyk, Yuliya Dukach, Olha Iurkova, Anastasiya Plys, Oksana Pochapska, Anastasiia Sychova, How Non-Institutionalized News Telegram Channels Operate and Capture the Audience in Ukrainian Segment. UMCI. Kyiv, 2023, <www.jta.com.ua/wp-content/uploads/2023/03/Telegram-Channels-2023_EN.pdf>.
[20]„Budanov: Telegram – tse zagroza natsbezpetsi.“ UkrInform, 7.9.2024.
[21] Iryna Sysak, Valeriia Egoshyna, Iuliia Khymeryk, „Nebezbechnyj trend.“ Radio Svoboda, 8.10.2024.
[22]Vitaliy Gusev, „Melodramy dlia Meksyky ta SShA.“ Forbes, 26.11.2024.
[23]„Ukrains’ki ta mizhnarodni media y orhanizatsii zibrali na kraudfandynhu ponad 4,8 mln evro.“ Forbes, 30.6.2022.
[24]„Nakaz Holovnokomanduvacha Zbroynykh Syl Ukrainy №73.“ Ministerstvo oborony Ukrainy, 3.3.2022, www.mil.gov.ua/content/mou_orders/nakaz_73_zi_zminamu.pdf.
[25]Dariia Opryshko, Monitorynh media pliuralizmu v tsyfrovu eru. Florence, 2023.
[26]“Pid chas viyny zberihaet’sia svoboda slova v Ukraini, ale edynyj marafon treba prypyniaty – opytuvannia zhurnalistiv.” Zmina, 3.5.2023.
[27]David L. Stern and Robyn Dixon, „Independent media in Russia, Ukraine lose their funding with USAID freeze,“ The Washington Post, 7.2.2025. https://www.washingtonpost.com/world/2025/02/07/ukraine-russia-independent-media-trump-usaid/.
[28]Galyna Piskorska, „Local newspapers are a lifeline in Ukraine, but USAID cuts may force many to close or become biased mouthpieces,“ The Conversation, 17.3.2025. https://theconversation.com/local-newspapers-are-a-lifeline-in-ukraine-but-usaid-cuts-may-force-many-to-close-or-become-biased-mouthpieces-250917.
[29]Anita Prasad, „Mayzhe 60% zhurnalistiv ochikuiut‘ katastrofichnykh naslidkiv dlia media vid zupynky dopomohy SShA – opytuvannia IMI,“ Forbes, 4.2.2025. https://forbes.ua/news/mayzhe-60-zhurnalistiv-ochikuyut-katastrofichnikh-naslidkiv-dlya-media-vid-zupinki-inozemnoi-dopomogi-ssha-opituvannya-imi-04022025-26868.
[30]“Pid chas viyny zberihaet’sia svoboda slova v Ukraini.”
Russisk propaganda og påvirkning i skyggen av krigen i Ukraina 🔒
