Har Russland gjenopptatt imperialismen som preget riket før 1917 og Sovjetunionen?
I sin tale til franskmennene 5. mars 2025 beskrev president Emmanuel Macron Russland som en eksistensiell trussel mot Frankrike og Europa. Tre år etter krigens start spør han: «Hvem kan tro at dagens Russland vil stanse ved Ukraina [1]?» Når Macron fremhever den russiske trusselen, bygger han videre på et resonnement utviklet av amerikanske og britiske ny-konservative miljøer tidlig på 2000-tallet. Det skjedde etter at Vladimir Putin kom til makten i Moskva, etter det økonomiske oppsvinget i det første tiåret av århundret og etter at Russland fikk økt innflytelse internasjonalt.
Etter maktskiftet i Ukraina og Russlands anneksjon av Krim våren 2014 fikk oppfatningen av Russland som en eksistensiell fare for Europa og Atlanterhavsalliansen fotfeste blant de styrende elitene og i opinionen i det som russerne nå kaller «det kollektive Vesten». Den ble dominerende etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.
Har Russland gjenopptatt imperialismen fra før 1917 og Sovjet-tiden? Drevet av et ny-imperialistisk instinkt som bygger på ressurser akkumulert gjennom Russlands fornyede styrke og velstand, har Kremls herre tatt på seg forgjengernes støvler? Planlegger han nye ekspansjonseventyr etter Ukraina? Og er ikke Europa, overfor en uforutsigbar nabo med dype historiske imperiale ambisjoner, tvunget til å ruste kraftig opp?
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
