Med kunstig intelligens, sensur og overvåking trapper Kinas president opp innsatsen for å tåle en ny handelskrig med USA
Kinas president Xi Jinping ruster opp landets autoritære kontrollsystemer for å møte en mulig langvarig konflikt med Donald Trump. Mens USA forsøker å presse Kina med skyhøye tollsatser, gjør Xi alt han kan for å holde folket lojalt og partiet ved makten, ifølge Wall Street Journal.
Siden Trump i sin andre presidentperiode gjeninnførte høye tollsatser på kinesiske varer, har Beijing svart med harde ord og historiske referanser.
– Vi er kinesere. Vi trekker oss ikke tilbake, skrev en talsperson for Kinas utenriksdepartement på plattformen X, sammen med arkivbilder av Mao Zedong fra Koreakrigen.
Sterkere kontroll og færre protester
Xi har siden forrige handelskrig styrket sin makt og fjernet begrensninger på presidentperioder. Han har utnevnt ledere med bakgrunn fra propaganda og sikkerhet, og investert tungt i sensur og overvåking. Målet er å demme opp for misnøye og sikre stabilitet.
– Det kinesisk samfunnet har en utrolig høy smerteterskel, sier MIT-professor Yasheng Huang, som forsker på Kina.
– Den eneste situasjonen som kan føre til ustabilitet, er om det oppstår alvorlige splittelser i toppledelsen, slik det gjorde i 1989, fortsetter han.
Den gangen tok vanlige arbeidere til gatene i protest mot høy inflasjon og dårlig økonomisk styring. Tiananmen-opprøret sitter fortsatt dypt i partiets kollektive hukommelse.
USA kan fortsatt påføre smerte
Trumps nye toller kan ramme hardt. Ifølge Goldman Sachs kan så mange som 20 millioner kinesiske arbeidsplasser være utsatt for eksporttap.
– Ingen politisk leder vil slippe unna upåvirket hvis disse tollene blir stående, sier Richard McGregor ved Lowy Institute i Australia og presiserer:
– Fabrikker vil stenge, og tusenvis vil miste jobben uten noe velferdssystem å falle tilbake på.
AI overvåker folket
Xi har utvidet partiets kontrollsystemer, både med mennesker og maskiner. Under pandemien ble ansiktsgjenkjenning og droner brukt for å holde millioner innelåst. Etter protestene i 2022 ble demonstranter overvåket, sporet og avhørt.
– Myndighetene brukte måneder på å bryte folks motstand, og da restriksjonene ble opphevet, forsvant protestene raskt, sier Huang.
I dag tester kinesisk politi ut KI-systemer som skal forutsi uro og overvåke store folkemengder.
– Det er nettopp for situasjoner som dette at disse systemene ble bygd, sier Jessica Batke, tidligere analytiker i det amerikanske utenriksdepartementet.
Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
