Siden i fjor høst har forholdet mellom Jerevan og Moskva raskt forverret seg.
Bakgrunnen er at Armenias regjering beskylder Russland for politisk passivitet og manglende militær inngripen da nabolandet Aserbajdsjan i september 2023 gjennomførte en lynoffensiv mot og tok over den armenske utbryterrepublikken Artsakh.
Verdenssamfunnet regner Artsakh, utenfor Armenia bedre kjent som Nagorno-Karabakh, som aserbajdsjansk territorium. Det samme gjør Russland, som foretok seg heller lite for å forhindre eller stanse Aserbajdsjans overtakelse av området.
Siden da har Jerevan sluttet seg til Den internasjonale straffedomstol (ICC) i Haag ved å ratifisere Roma-vedtektene, noe som i praksis hindrer Russlands president Vladimir Putin, som har en ICC-arrestordre på seg, fra å besøke landet.
Les også: Pakistan: En ny aktør innen eksport av krigsfly
Videre har Armenia økt samarbeidet med Frankrike, India og USA, herunder våpenkjøp og militære øvelser, samtidig som landet har sendt hjelp til Ukraina. Ikke minst sikter Armenia nå mot medlemskap i EU, noe som innebærer at landet samtidig vender ryggen til den Moskva-ledede EU-konkurrenten Den eurasiske økonomiske union.
Denne nyorienteringen mot vest ledsages imidlertid av flere utfordringer, ikke minst tilknyttet de russiske militærstyrkene som er stasjonert i Armenia. Det er et åpent spørsmål om russiske styrker vil dra frivillig hvis de blir anmodet om det.
Disse styrkene, som anslås å telle 3.000 soldater, representerer en betydelig hindring for Armenias EU-ambisjoner, idet Russlands tilstedeværelse kan påvirke landets politiske prosesser og sikkerhet, skriver Politico.
Les også: Taiwans påtroppende visepresident på «privat» USA-visitt
Til tross for vanskeligheter med Russland og kompleksiteten i regionale konflikter mener Armenia å kunne finne sikkerhet og fremgang i EU, inspirert av erfaringene som andre østeuropeiske land har hatt i unionen.
Samtidig bemerker Politico at det ikke er sikkert at EU vil ta imot Armenia med åpne armer. Så sent som i 2013 valgte Armenia å skrote en avtale med EU til fordel for tettere samarbeid med Den eurasiske økonomiske union.
Hvis Armenia skal bli medlem av EU, trenger unionen derfor å se noe mer fra Jerevans side enn bare et ønske om beskyttelse, nemlig en varig stillingstaken, sier en forsker ved Centre for European Policy Studies i Brussel.
