Mens det første kvartalet av 21. århundret var preget av Kinas astronomiske oppgang, ser andre kvartal ut til å bli definert av en annen asiatisk titan: India.
India opplever en enestående økonomisk vekst og har nylig overgått Japan som verdens tredje største økonomi. Men dette er kun begynnelsen. New Delhi ligger nemlig an til å tjene stort på en svært komplisert global geopolitisk situasjon. India er perfekt posisjonert til å utnytte sine relative styrker og dra nytte av andre staters relative svakheter for å resolutt og utvetydig fremme sine realpolitiske interesser.
Ikke helt ulikt hvordan Kina i sin tid tjente stort på Den kalde krigen mellom Sovjetunionen og USA, seiler India opp som den store vinneren av den pågående «Nye kalde krigen» mellom USA og (i mindre grad) Europa på den ene siden, og Kina og Russland på den andre. Gitt USAs klare mål om å demme opp for kinesisk makt – nesten koste hva det koste vil – står India i en strategisk perfekt posisjon for å utnytte denne rivaliseringen til å styrke sin geopolitiske posisjon vis-à-vis sine rivaler og konkurrenter i det internasjonale systemet.
Les også: India og EFTA inngår gigant-frihandelsavtale
Grunnet Indias demokratiske styresett og enorme befolkning, blir landet sett på som en naturlig alliert som kan vippe balansen til fordel USA og Vesten mot Kina. I det USA fortsetter å demme opp under kinesisk makt og å bygge sin globale anti-Kina koalisjon, kan ikke Washington risikere å fremmedgjøre New Delhi. India har derfor et utvidet handlingsrom for å målbevisst fremme sine nasjonale interesser og kan ta seg ekstra friheter som kanskje ikke hadde gått upåaktet hen under andre geopolitiske omstendigheter. Dette åpner for mange muligheter som New Delhi kan dra nytte av.
India er også i en posisjon hvor landet står til å tjene stort på den omfattende og samordnede vestlige innsatsen på å omdirigere globale forsyningskjeder. Med en målsetning om å skape et mer robust, diversifisert og motstandsdyktig internasjonalt handelsregime, ønskes det å gå vekk fra det Kina-sentriske systemet slik det eksisterer i dag. Amerikanske, europeiske, japanske og sørkoreanske multinasjonale selskaper må derfor flytte deler av produksjonen sin ut av Kina og mange ser på India som et logisk sted for å sette opp sine fabrikker. Med en enorm og godt utdannet befolkning, billig arbeidskraft og et potensielt enormt innenlandsmarked som kan absorbere mye av produksjonen, er India potensielt et svært lukrativt sted å investere for vestlige og andre multinasjonale selskaper. Dette vil i høy grad komme New Delhi til gode.
Videre, i takt med at Kina og USA fosser frem på hver sin side av en større stormaktskamp om hvem som skal dominere det 21. århundret og definere fremtiden til menneskeheten, ligger India i en perfekt posisjon til å dra nytte av mellomstore makter som føler seg akterutseilt i denne nye kalde krigen. Disse statene er i større og større grad villige til å engasjere India på en måte hvor landet kan utnytte sin enorme befolkning og stadig økende økonomiske makt til å oppnå mer fordelaktige utfall enn under andre omstendigheter. New Delhi ligger derfor perfekt posisjonert til å få tilgang til høyteknologi og andre økonomiske goder som vil tjene landets interesser.
Les også: India kunngjør tiltak for å implementere en statsborgerskapslov som ekskluderer muslimer
Et godt eksempel på dette er hvordan India har beholdt og utnyttet sitt transaksjonsbaserte forhold til Russland i etterkant av invasjonen av Ukraina. Gitt den internasjonale isolasjonen som Moskva befinner seg under, kan India utnytte situasjonen ved å tvinge frem et mer fordelaktig bilateralt forhold til Russland. I etterkant av vestmaktenes strenge sanksjonsregime mot Russland, har ikke bare New Delhi kjøpt olje og gass til rabatterte priser, men får også stadig mer privilegert tilgang til russisk militærteknologi. Landene er dypt involvert i felles prosjekter og forskningsprogrammer innen medisin, telekommunikasjon, robotikk, kunstig intelligens, kvante-, bio- og nanoteknologi, anvendt matematikk og datavitenskap, smarte byer samt høyteknologi og finteknologi.
I tillegg kommer et Europa som stadig blir mer teknologisk akterutseilt av Kina og USA, som fører til at europeiske land er stadig mer villige til å dele la crème de la crème av sine militærteknologier med India. Særlig har Frankrike vært svært ivrig på å selge sine militærteknologiske kronjuveler til India i sin higen etter nye markeder for sin militærindustri. Etter Frankrikes Naval Group mistet kontrakten for å selge ubåter til Australia i 2020, så inngikk gruppen en joint venture avtale om å bygge Scorpene-klasse ubåter sammen med Indias Mazagon Dockyards, under betingelsen av at essensiell teknologi måtte deles. Flere lignende slike prosjekter er under utvikling, hvor India tilegner seg europeisk militærteknologi gjennom lignende samarbeidsavtaler.
India har nå en enestående mulighet til å heve seg fra sin nåværende posisjon som en annenrangs makt i Indo-Stillehavet, og ta steget inn i stormaktenes rekker i løpet av de kommende tiårene. Alt ligger derfor til rette for at det andre kvartalet i det tredje årtusenet vil tilhøre India, men det finnes flere potensielle fallgruver som kan stille seg i veien, spesielt knyttet til innenrikspolitiske forhold. Kommer New Delhi til å gripe sjansen?
