Det er på høy tid at USA vurderer rommets strategiske betydning for landets langsiktige nasjonale interesser.
Kinas romstrategi overgår USAs ambisjoner, ifølge en analyse fra Aedan Yohannan ved American Foreign Policy Council i Washington, DC, publisert i National Interest. Beijing har ambisiøse planer om å sende sitt første bemannede oppdrag til månen i 2030, etterfulgt av etableringen av en permanent base der innen 2036. Dette initiativet er en del av Kinas bredere mål om å dominere verdensrommet, som også inkluderer asteroidgruvedrift, økning i antall kinesiske satellitter og utvikling av et alternativ til det amerikanske GPS-navigasjonssystemet.
Kinas romprogram har gjort betydelige fremskritt de siste årene, inkludert etableringen av Tiangong-romstasjonen som har huset seks astronautlag siden april 2021, vellykkede måne- og Mars-misjoner, samt en rekord på sekstitre målrettede oppskytinger i 2023. Nylig avslørte forskere ved Harbin Institute of Technology planer om en bemannet månebase, som vil inneholde underjordiske boliger, forskningslaboratorier, et drivhus, ubemannede kjøretøy, et fotovoltaisk system, og mer, med det formål å studere månens kjemiske sammensetning.
Les også: Stjernekrig på ekte: Frankrike leder veien i Europas største romkrigsøvelse
Kinas intensjoner om å bygge en base på månen bør bekymre amerikanske politikere av flere grunner, skriver Yohannan. For det første har Kina demonstrert sin kapasitet til å gjennomføre store arkitektoniske prosjekter, og planene om en månebase innen 2036 ser ut til å være godt innenfor rekkevidde. For det andre representerer en kinesisk månebase en økonomisk utfordring for USA, ettersom månen er hjem til kritiske materialer som Helium-3, aluminium og silisium, som kan brukes i kjernefysisk fusjon og produksjon av solpaneler og 3D-printede fasiliteter.
Dette understreker en nøkkelinnsikt, ifølge: industrialiseringen av månen vil være en sentral del av det Kina ser for seg som en økonomisk sone mellom månen og jorden til en verdi av 10 trillioner dollar per år. En kinesisk månebase ville dermed tjene som en viktig ressurs og et springbrett for romfart i det dype verdensrommet.
Yohannan konkluderer analysen med at USA nå står overfor utfordringen med å omfavne en mer ambisiøs romstrategi for å ikke bli utkonkurrert av Kina både i form av konkrete og symbolske gevinster. Det nåværende amerikanske romprogrammet, NASA Artemis, er langt mindre ambisiøst enn Kinas forslag og mangler den strategiske visjonen som er nødvendig for å gjøre landet til en romfartsnasjon.
Kinas våpenkappløp skremmer USA, mens Russland lurer i skyggene
