Tiden for tradisjonell medisin er forbi. Kina har nå en av de største farmasøytiske industriene i verden og kan konkurrere med India og europeiske land. Dette er resultatet av en lang utvikling som startet i Mao-perioden.
Etter bilindustrien og kunstig intelligens – temaer som ofte fanger medienes interesse og påvirker hverdagen vår – er det viktig å rette blikket mot framgangen i en annen sektor som stormer fram: legemiddel- og bioteknologiindustrien i Kina. Tidligere fokuserte kinesiske produsenter først og fremst på å lage kopimedisiner, men i løpet av et tiår har kinesisk farmasi utviklet seg til å bli en ledende aktør med egne, nye medisiner som kan måle seg med store, vestlige produsenter.
Siden 2015 har Kina vært verdens nest største legemiddelmarked, med et anslått salg på over 160 milliarder euro i 2023. Dette bekrefter landets plass som det nest største markedet i verden etter USA. Veksten er drevet av økende behov for helsetjenester av høy kvalitet, særlig fordi befolkningen eldes, og urbaniseringen går raskt.
Historien til den kinesiske legemiddelindustrien
I de første tiårene etter opprettelsen av Folkerepublikken Kina i 1949 ble hele den farmasøytiske industrien nasjonalisert. Da selvforsyning var et hovedmål, ble produksjonen av medisiner styrt av statlige selskaper som Shanghai Pharma, Harbin Pharmaceutical Group (Hayao) og North China Pharmaceutical Group (NCPC). Disse selskapene ble viktige byggesteiner i landets industrielle utvikling. Samarbeidet med Sovjetunionen var den viktigste forbindelsen til omverdenen, og det førte til et stort teknologioverføringsprosjekt fra sovjetisk hold. Dette innebar at infrastrukturen ble modernisert, at Kina fikk utstyr til produksjonen, og at kinesiske teknikere fikk opplæring i sovjetiske metoder.
En av hovedmottakerne for denne samarbeidsavtalen var Harbin Pharmaceutical Group (Hayao), som fikk både utstyr og fagkunnskap for å produsere livsviktige antibiotika som penicillin og streptomycin. Dette var avgjørende i kampen mot smittsomme sykdommer. North China Pharmaceutical Group (NCPC), grunnlagt i 1953 etter sovjetisk modell, ble raskt en nøkkelaktør i produksjonen av penicillin og sulfa-stoffer og sikret dermed Kinas evne til å tilby livsviktige medisiner i stor skala.
Slutten på den sovjetiske støtten
Men da forholdet mellom Kina og Sovjetunionen brøt sammen tidlig på 1960-tallet, stoppet også denne støtten. Denne geopolitiske endringen tvang Kina til å tenke nytt om hvordan legemiddelindustrien skulle utvikles, styrke uavhengigheten og finne andre løsninger for å sikre tilgang til grunnleggende medisiner.
Møtt med internasjonal isolasjon, innførte kinesiske myndigheter en strategi for å sikre egen produksjon av medisiner. Dette ble særlig tydelig under «Det store spranget framover» (1958–1962) og Kulturrevolusjonen (1966–1976), to perioder da Kina satset på en legemiddelindustri basert på nasjonale ressurser.
Les også: «Den kunstige solen»: Fusjonsgjennombrudd i Kina
Da ble produksjonen av medisiner hovedsakelig rettet inn mot kopier av vestlige medisiner, for eksempel antibiotika, smertestillende og malariamedisiner, uten omfattende investeringer i forskning og utvikling. Ved å kopiere uten offisielle lisenser kunne man dekke befolkningens behov i stort omfang, men denne tilnærmingen hindret innovasjon og reduserte selskapenes konkurransekraft internasjonalt.
Utvikling av tradisjonell medisin
Samtidig fremmet myndighetene tradisjonell kinesisk medisin (TKM) i stor skala. Mao Zedong var opptatt av å bøte på manglene i moderne helsesystemer og oppfordret sterkt til bruk av urtemedisin og tradisjonelle remedier. Det var særlig viktig på landsbygda, der moderne helseinfrastruktur var dårlig utbygd. Dette var bakgrunnen for initiativet med «barfotleger», som skulle gi grunnleggende medisinsk kunnskap og oppfordre til bruk av tradisjonell kinesisk medisin. Denne politikken sikret et visst helsevern, men det bidro også til at Kina holdt avstand til internasjonale vitenskapelige fremskritt innen legemiddelbransjen.
Kina var i stor grad isolert fra verdens legemiddelmarked fram til 1978, men enkelte europeiske og japanske selskaper ga diskret produksjonslisenser til kinesiske laboratorier. I tillegg fikk Kina overføring av teknologi fra flere østblokkland, som Tsjekkoslovakia og DDR, som gjorde landet i stand til å produsere vaksiner og antibiotika lokalt.
Likevel var det meste av det Kina produserte før 1978, uoffisielle kopier av vestlige eller sovjetiske legemidler. Selv om vestlig medisin gradvis ble tatt mer inn i varmen, manglet det formelle patenter og internasjonale samarbeid. Dermed spesialiserte Kinas legemiddelselskaper seg på å gjenskape eksisterende formuleringer, noe som dekket de umiddelbare behovene i landet, men samtidig hindret utviklingen av nye molekyler og begrenset muligheten for eksport til vestlige land.
Omforming fra 1970-årene
De økonomiske reformene som Deng Xiaoping innledet på slutten av 1970-tallet, ga den kinesiske legemiddelindustrien en ny form. Reformene som startet i 1978, åpnet for privat og utenlandsk kapital, noe som ga fart til farmasøytisk forskning og storskala produksjon av kopimedisiner. Samtidig ble lovverket styrket, og i 1985 kom en lov om legemiddelhåndtering som la grunnlaget for produksjons- og sikkerhetsstandarder. Opprettelsen av det som i dag kalles National Medical Products Administration (NMPA), tidligere kjent som SFDA, var et viktig steg for å regulere denne sektoren.
Parallelt befestet selskaper som China National Pharmaceutical Group (Sinopharm) og Tianjin Pharmaceutical Holdings sin posisjon som ledende aktører. De bidro også til at Kina ble en global leverandør av aktive virkestoffer, noe som er svært viktig strategisk. I 2022 eksporterte Kina slike virkestoffer for 51,8 milliarder dollar, en økning på 24 % fra året før. De største kundene var India og USA, med årlige økninger på henholdsvis 7,5 % og 8,7 %.
Ved å fokusere på storskalaproduksjon og lave kostnader ble Kina en uunnværlig produsent av kopimedisiner for både hjemmemarkedet og internasjonale markeder. Disse kopimedisinene står for rundt 70 % av hele det farmasøytiske salget i Kina i 2023.
2001: et avgjørende vendepunkt
Kinas inntreden i Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2001 ble et avgjørende øyeblikk for landets farmasøytiske industri og åpnet nye muligheter internasjonalt. Fokuset skiftet gradvis fra ren produksjon av kopimedisiner til utvikling av nye legemidler og avansert bioteknologi. Sterkere satsing på forskning gjorde at Kina kunne ta steget inn i mer avanserte områder, som biologiske legemidler og nye terapiformer.
Store kinesiske aktører som Shanghai Fosun Pharmaceutical, WuXi AppTec og Hengrui Medicine har markert seg innen nyskaping og utvikler stadig mer avanserte behandlinger som kan konkurrere globalt. Samtidig har CSPC Pharmaceutical Group, som tidligere først og fremst lagde kopimedisiner, dreid mot forskning og produksjon av nyskapende medisiner, særlig innen kreftbehandling og immunterapi.
Les også: Bilindustriveteran: – Kina har tatt et betydelig forsprang i bilindustrien
At regelverket ble strammet inn, har også spilt en viktig rolle. I 2015 ble SFDA omstrukturert til NMPA (National Medical Products Administration), noe som gjorde at kinesiske regler ble bedre samkjørt med de store tilsynsmyndighetene i USA og Europa. Ved å ta i bruk standardene fra International Council for Harmonisation (ICH) har det blitt lettere å få godkjent kinesiske medisiner i andre land, og dette har økt anerkjennelsen av Kinas kunnskap på området.
Tallene viser hvor stor denne endringen er. I 2020 involverte mindre enn 5 % av de store internasjonale legemiddelavtalene kinesiske selskaper, mens tallet i 2024 har økt til nesten 30 %. I samme periode har bioteknologibransjen i Kina fått et kjempeoppsving i finansiering, med over 20 milliarder dollar samlet inn av oppstartsbedrifter fra 2021 til 2023. Dette gjør Kina til en av de fremste aktørene innen medisinsk nyskaping. Samtidig har antall kinesiske medisiner som godkjennes av den amerikanske legemiddelmyndigheten, økt markant. Over 100 nye kinesiske behandlinger har kommet i kliniske forsøk i USA siden 2020.
Fordelene ved Kinas industri
Fremgangen til Kinas farmasøytiske industri skyldes flere sterke fordeler, mange av dem likner på det vi ser i teknologisektoren. Mange kinesiske forskere utdannet ved anerkjente vestlige universiteter har reist hjem med verdifull kunnskap, noe som har styrket landets nyskapende miljøer i byer som Shanghai, Shenzhen og Beijing. Disse byene er nå blitt knutepunkter for bioteknologi, med en rekke oppstartsbedrifter side om side med veletablerte selskaper.
Kina har dessuten store kostnadsfordeler. Å utvikle et legemiddel i Kina er mellom 30 og 50 % billigere enn i USA eller Europa, og kliniske studier kan koste opptil 70 % mindre. Det gjør at nye behandlinger kan utvikles både raskere og rimeligere.
Myndighetene spiller en viktig rolle i denne raske utviklingen. Ved å sette i verk tiltak for å fremskynde godkjenningen av legemidler, har behandlingstiden for nye medisiner sunket fra 5–7 år til 2–3 år. Dessuten finnes det mange økonomiske ordninger, som subsidier og skattefritak, som gjør bioteknologi til en av Kinas mest støttede sektorer.
Man skal likevel være klar over at denne handlekraften kan få uheldige konsekvenser. De siste årene har flere helseskandaler avdekket problemer knyttet til kontroll og håndheving av reglene.
Mektige selskaper
Flere eksempler viser hvordan kinesiske legemiddelselskaper har blitt viktige internasjonalt. Et av de mest oppsiktsvekkende er samarbeidet mellom Summit Therapeutics og Akso, et kinesisk biotekfirma. I 2023 kunngjorde Summit at det kreftmiddelet de hadde kjøpt fra Akso, ga bedre resultater enn Keytruda (pembrolizumab, et antistoff som gjør at immunforsvaret kan angripe kreftceller). Keytruda, fra Merck, selger for 30 milliarder dollar i året, noe som understreker at dette markerer en endring i den globale legemiddelindustrien.
Et annet gjennombrudd kom fra Legend Biotech, et kinesisk firma som i samarbeid med Johnson & Johnson utviklet Carvykti, en banebrytende CAR-T-behandling mot myelomatose. Dette legemidlet ble godkjent av amerikanske myndigheter i 2022 og regnes som et historisk fremskritt for kinesisk biotek. Avtalen med Johnson & Johnson er verdt over 6 milliarder dollar, og salget for 2024 var 963 millioner dollar, en økning på 92,7 % fra året før.
Les også: Kina tar sats for å innta markedet for selvkjørende biler
I 2023 inngikk Merck en lisensavtale for et fedmemiddel utviklet av Hansoh Pharmaceutical i Kina, der første utbetaling var 112 millioner dollar, med mulighet for å utvide til 2 milliarder dollar. Til sammenligning ble amerikanske Viking Therapeutics, som jobber med en lignende behandling, priset til 3,7 milliarder dollar allerede før de fikk godkjenning fra legemiddelmyndighetene. Denne ulikheten viser hvor tiltrekkende kinesiske løsninger er for vestlige selskaper, som ønsker å kutte kostnader og samtidig få tilgang til nyskapende medisiner.
Selv om utviklingen går fort, må den kinesiske legemiddelindustrien fremdeles håndtere store utfordringer. Vestlige kontrollorganer er skeptiske til kliniske studier som utelukkende foregår i Kina. Derfor velger flere og flere kinesiske selskaper å gjennomføre flernasjonale studier for å bli mer anerkjent.
Inntreden i fremvoksende markeder
Kinesiske legemiddelprodusenter har en stor fordel i at de kan slå seg inn på voksende markeder der prisen er avgjørende. Indonesia, med over 270 millioner innbyggere, er et eksempel på et land der kinesiske medisiner ofte er rimeligere enn vestlige. I tillegg er de underlagt mindre strenge godkjenningsprosesser. Samtidig satser Kina på å bli en viktig leverandør til det globale muslimske markedet, som teller mer enn to milliarder mennesker. Ved å utvikle medisiner som følger kravene til halal, sikter Kina seg inn mot en kjøpekraftig og raskt voksende gruppe.
Ettersom den muslimske befolkningen vokser, øker også etterspørselen etter medisiner som oppfyller kravene i islam. Dette utgjør en stor mulighet for bransjen, men det fører også med seg tekniske og godkjenningsmessige utfordringer. Halal-sertifisering av legemidler krever nøye valg av råvarer, spesielle produksjonsmetoder og korrekt merking.
Et av hovedkravene for at et legemiddel regnes som halal, er at det ikke inneholder stoffer forbudt i islam, som etylalkohol (etanol) og produkter fra svin. I mange legemidler kommer hjelpestoffer og tilsetninger fra dyr, særlig gjelder dette gelatinen som brukes i kapsler og overtrekk på tabletter, som ofte er svinebasert og dermed ikke halal. Enkelte produsenter har derfor utviklet alternativer med gelatin fra storfe som er halal-sertifisert eller fra planter.
Et annet problem er bruk av løsemidler og konserveringsmidler, spesielt alkohol. Innen legemiddelproduksjon brukes etanol ofte som løsemiddel i siruper og i enkelte sprøytepreparater. Men i islam er det strenge regler mot alkohol i alt som drikkes eller spises. Noen religiøse lærde aksepterer helt små mengder dersom det er nødvendig av medisinske grunner og ikke gir rus, mens andre avviser all bruk. For å imøtekomme muslimske forbrukere lanserer nå flere selskaper alkoholfrie versjoner, der man i stedet bruker vegetabilsk glyserin eller propylenglykol.
Å nå inn på muslimske markeder
Halal-sertifisering er dessuten en utfordring i seg selv. I motsetning til næringsmiddelindustrien, der halal-standarder er godt utviklet og anerkjent, er det ingen enhetlig global ordning for halal-legemidler. Ulike myndigheter, som JAKIM (Malaysia), MUI (Indonesia) og GCC Halal Center (Gulf-landene), har ulike normer. Anerkjennelsen av disse varierer fra land til land. For å få sertifisering må produsenter dokumentere at produktene er fri for forbudte stoffer og at produksjonen er skjermet fra kontakt med ikke-halal-materialer.
Les også: Forskningskappløpet: Kina innhenter USA
Noen land med store muslimske befolkninger, som Malaysia og Indonesia, har strenge bestemmelser som skal støtte produksjon og eksport av halal-medisiner. Malaysia var tidlig ute med standarden MS2424:2012 for halal-legemidler. Denne dekker alt fra valg av ingredienser til fremstilling og pakking. Indonesia har siden 2019 gradvis innført krav om at alle legemidler som selges der, må ha halal-sertifisering.
Hvis Kina har fått en dominerende stilling i produksjonen av virkestoffer og avansert bioteknologi, har India spesialisert seg på å lage rimelige kopimedisiner og vaksiner. De to gigantene utfyller hverandre på mange måter, men de har ulike økonomiske og strategiske planer.
Nest største marked i verden
Kina er verdens nest største legemiddelmarked etter USA, målt i verdi, og er beregnet til rundt 160 milliarder dollar i 2023. Indias marked er mindre i verdi – omtrent 50 milliarder dollar – men stort i volum, for India er verdens tredje største legemiddelprodusent når det gjelder kvantitet. Forskjellen skyldes at Kina i økende grad utvikler nye medisiner og biologiske preparater, mens India fokuserer på kopimedisiner for eksport til særlig USA og Europa.
Et av de tydeligste tegnene på Kinas overtak er at landet står for mer enn 40 % av verdens produksjon av virkestoffer og leverer om lag 70 % av råvarene den indiske industrien trenger. Samtidig er India en svær leverandør av kopimedisiner, med over 20 % av verdensmarkedet for slike preparater. Dette skaper en gjensidig avhengighet der Kina leverer basen, mens India foredler den til ferdige medisiner.
Indisk konkurranse
Når det gjelder regelverk og kvalitet, har India et viktig fortrinn. Over 700 indiske fabrikker er godkjent av amerikanske og europeiske legemiddelmyndigheter, noe som gjør at de kan eksportere store mengder til de mest krevende markedene. Kina har lenge hatt problemer knyttet til åpenhet og kvalitet, selv om det har skjedd framskritt de siste årene. Kinas raske fremskritt innen cellebehandling og antistoffbaserte legemidler viser at landet ønsker å bli en innovatør, ikke bare en produsent.
En annen forskjell er satsingen på forskning og utvikling. India bruker 8–12 % av sin farmasøytiske omsetning på forskning, men fokuserer mest på å forbedre kopimedisiner og lage biologiske etterligninger av legemidler som har mistet patentbeskyttelse. Kina, som bruker 2–5 %, begynner nå å markere seg innen kreftmedisin, immunterapi og bruk av kunstig intelligens i helsevesenet. Landet vil tydelig klatre i verdikjeden og jobber blant annet med vestlige partnere og bygger opp biotek-sentre i stor skala.
Kostnadsmessig er India fortsatt billigere. Den indiske infrastrukturen gjør det mulig å produsere medisiner til en langt lavere pris enn i Kina, og det gjør India til en nøkkelaktør for rimelige legemidler, spesielt i Afrika og andre utviklingsland. Kinas produksjonskostnader stiger på grunn av bedre arbeidsforhold og mer regulering, men landet kompenserer med økt automatisering og stadig mer avanserte produkter.
Store utfordringer
Begge landene har sine problemer. India er avhengig av kinesiske virkestoffer og er sårbar hvis leveransene stopper opp. Kina, på sin side, merker økende geopolitiske spenninger og at vestlige land gjerne vil flytte produksjonen hjem for å sikre sin egen beredskap. Som svar prøver India å lage flere av sine egne virkestoffer og skaffe seg flere leverandører, mens Kina legger stadig mer vekt på å lage nye legemidler for å minske betydningen av kopimedisin-eksporten.
Les også: Ny strategi skal gjøre Kina til vitenskapsstormakt
Selv om Kina dominerer produksjonen av kopimedisiner og virkestoffer, beholder Frankrike et fortrinn når det gjelder bioteknologi og nye medisiner. Franske bedrifter utvikler avanserte behandlinger, særlig innen kreft, immunterapi og genterapi. Selskaper og forskningsmiljøer som BioNTech (Pfizers partner), Innate Pharma og Cellectis er blant dem som leder an i bioteknologisk forskning.
Store investeringer
Kina satser likevel massivt også på disse feltene og tar raskt innpå. Med omfattende støtteordninger og allianser med vestlige laboratorier blir landet stadig mer sentralt i det bioteknologiske bildet. Kinesiske storselskaper som BeiGene og WuXi Biologics ekspanderer internasjonalt og utfordrer i økende grad europeiske legemiddelgiganter.
For å møte Kinas økende innflytelse i legemiddelsektoren prøver Frankrike å sikre sin uavhengighet og konkurranseevne. Avhengigheten av kinesiske virkestoffer og kopimedisiner ble tydelig da pandemien rammet, som viste at Europa og Frankrike var sårbare. Myndighetene er derfor opptatt av å styrke fransk produksjon gjennom flere målrettede tiltak: en kombinasjon av å flytte produksjon hjem, satse på forskning og utvikling og sikre et bredere spekter av leverandører.
Et hovedgrep er å ta tilbake produksjonen av livsnødvendige medisiner og virkestoffer. I mange år har produksjon blitt flyttet til Asia, noe som har svekket Europas farmasøytiske industri og gjort de europeiske landene sårbart for geopolitiske svingninger og forsyningsproblemer. For å snu utviklingen har den franske regjeringen lansert en stimuleringspakke på over 600 millioner euro for å styrke selvforsyningen. Målet er å få tilbake produksjonen av viktige legemidler til Frankrike og få store selskaper til å velge å produsere der. Enkelte aktører, som Seqens og Sanofi, har allerede kunngjort planer om å flytte produksjonen hjem. Det er imidlertid usikkert om dette er nok til å ta igjen Kinas forsprang, siden prosessen både er tidskrevende og kostbar.
Les også: Kina starter utbygging av thorium-kraftverk i Gobi ørkenen
Samtidig satser Frankrike på å støtte opp om forskning for å beholde rollen som en ledende nasjon innen avanserte legemidler. I motsetning til Kina, som er verdensledende i produksjon av virkestoffer og store mengder kopimedisiner, har Frankrike spisskompetanse på felt som bioteknologi, immunterapi og moderne behandlinger. For å ta vare på dette styrkefortrinnet tilbys skattefordeler og offentlige tilskudd til prosjekter som driver med forskning på sentrale felt. Samarbeid mellom offentlige laboratorier og private firmaer blir også oppmuntret, med mål om å utvikle legemidler som kan konkurrere med Kinas framskritt på bioteknologifronten.
Europa overfor Kina
I tillegg til å flytte mer produksjon hjem og satse på nyskapende løsninger, prøver både Frankrike og EU å skaffe seg nye kilder til virkestoffer og kopimedisiner. Pandemien viste at man ikke kan være avhengig av bare én leverandør. Frankrike ser derfor etter nye samarbeidspartnere, blant annet i India, USA og ulike land i Europa, som Tyskland. Målet er å minske avhengigheten av Kina, men samtidig sikre en jevn og pålitelig forsyning. India, som allerede er en betydelig leverandør av kopimedisiner, kan få en viktig rolle her, selv om også India selv er avhengig av kinesiske virkestoffer.
Til sist vil Frankrike skjerpe regelverket og kvalitetskravene, et område der landet har et konkurransefortrinn mot kinesiske produkter som ofte får kritikk for tvilsom kvalitet. Den franske legemiddelindustrien er underlagt strenge krav til dokumentasjon og sikkerhet. Ved å fastholde høye standarder kan Frankrike stå fram som en trygg leverandør sammenlignet med de kinesiske produktene, som tidvis er blitt kritisert for manglende kontroll. Samtidig arbeider EU for å innføre strengere regler for å synliggjøre produksjonsstedet til virkestoffer, noe som kan få flere til å velge europeiske leverandører med pålitelige kvalitetssystemer.
Med Tyskland i sikte: Kinas utbredte innflytelsesnettverk avslørt🔒
