Den Afrikanske unionens toppmøte skal diskutere felles strategi for erstatning etter kolonitiden. Motstanden fra tidligere kolonimakter er stor.
Afrikanske ledere vil under helgens toppmøte i Etiopia fremme kravet om erstatning for slaveri og kolonialisme, melder Reuters. Flere vestlige land avviser imidlertid ethvert ansvar, og initiativet møter motstand fra høyrepopulister i Europa og USA.
Enighet om felles krav
På toppmøtet i Addis Abeba vil lederne i Den afrikanske union (AU) diskutere hvordan de kan samle seg om en felles visjon for erstatningskravene. Dette kan omfatte økonomisk kompensasjon, formelle beklagelser og politiske reformer, ifølge AUs økonomiske, sosiale og kulturelle råd, ECOSOCC.
– Reparasjoner er det store temaet i Addis Abeba, skrev ECOSOCC på X.
Debatten inkluderer også landrestitusjon, tilbakelevering av kulturelle gjenstander og endringer i internasjonal politikk som opprettholder økonomiske ulikheter mellom Afrika og vestlige land.
Historisk ansvar og klimaskader
Fra 1400- til 1800-tallet ble minst 12,5 millioner afrikanere bortført og solgt som slaver, hovedsakelig av europeiske handelsmenn. ECOSOCC understreker at arven etter slaveri og kolonialisme fortsatt preger dagens samfunn gjennom rasisme og økonomiske ulikheter.
Les også: Røde Kors ber Den afrikanske union om å beskytte skoler i krigssoner
– Det blir stadig vanskeligere å ignorere skadene som slaveri og kolonialisme har forårsaket, sa den zimbabwiske juristen og reparasjonseksperten Alfred Mavedzenge.
ECOSOCC peker også på at Afrikas gjeldskrise har røtter i den byrden av gjeld mange land ble pålagt etter selvstendigheten. I tillegg hevdes det at klimakrisen delvis kan spores tilbake til kolonitiden, ettersom Afrika bidrar minimalt til globale karbonutslipp, men rammes uforholdsmessig hardt av klimaendringer.
Motstand fra høyrepopulister
Mens flere afrikanske land har presset på for erstatninger, har responsen fra tidligere kolonimakter vært avvisende. I 2023 inngikk AU et samarbeid med den karibiske organisasjonen CARICOM for å styrke kravene. CARICOMs erstatningsplan inkluderer blant annet teknologi-overføringer og investeringer for å bekjempe helsekriser og analfabetisme.
Men tretti år etter at AUs forgjenger, Organisasjonen for afrikansk enhet, første gang krevde erstatning, er det lite fremgang. Høyrepopulister i Europa og USA har vært blant de sterkeste motstanderne av slike krav.
I Portugal, som fraktet flest afrikanske slaver til den nye verden, har det ytre høyrepartiet Chega gått så langt som å foreslå riksrett mot presidenten for å ha åpnet for en samtale om reparasjoner. I Storbritannia har den høyrepopulistiske politikeren Nigel Farage advart statsminister Keir Starmer mot å engasjere seg i debatten. Frankrikes president Emmanuel Macron har på sin side avvist reparasjoner og heller tatt til orde for «forsoning».
Mavedzenge frykter at AU-toppmøtet ikke vil føre til mer enn enda en debatt.
– Min største bekymring er at det bare blir med praten, og at ingen av resolusjonene faktisk blir gjennomført, sa han.
