Libanons dype økonomiske krise driver innbyggerne til fattigdom, narkotikabruk og desperat emigrasjon. Samfunnet står overfor en mørk fremtid med få utsikter til forbedring.
Pierre-Yves Baillet i Revue Conflicts har skrevet om Libanons økonomiske og sosiale kris som startet i 2019, som har ført til en svært desperat situasjon for befolkningen. En stor andel av innbyggerne, estimert til mellom seksti og åtti prosent, lever nå under fattigdomsgrensen. Denne økende fattigdommen har drevet frem en markant økning i narkotikabruk og tvunget mange til å forlate landet i søken etter et bedre liv.
Krisen har forandret det libanesiske samfunnet på dramatiske måter, der tidligere velstående individer over natten har mistet sine formuer. Dette har skapt en bølge av desperasjon blant befolkningen, som nå ser lite håp om forbedring i nær fremtid. Med få alternativer tilgjengelig, har noen sett mot ulovlig emigrasjon som en utvei, ofte med fare for eget liv.
Narkotikamarkedet i Libanon har blomstret i kjølvannet av denne krisen. Abu Jihad, en prominent narkotikahandler i Beirut, forteller at forretningene går godt ettersom etterspørselen etter narkotika har skutt i været. Han driver flere «shooting rooms» hvor folk kan bruke narkotika, som kokain, hasj, og metaamfetamin. For Abu Jihad representerer krisen en mulighet til å tjene mer penger på andres avhengighet.
I tillegg til den tradisjonelle narkotikahandelen har den økonomiske nedgangen ført til utbredelsen av nye, billigere narkotika, rettet mot de fattigste i samfunnet. Disse stoffene er ekstremt skadelige og bidrar til en økende overdoseepidemi, med dødsfall som ofte ignoreres av samfunnet. Abu Jihad understreker at de store leverandørene ofte har bånd til politiske og militære krefter, noe som letter distribusjonen og beskyttelsen av deres virksomheter.
Menneskesmugling har også vokst som en direkte konsekvens av krisen, med en stadig økende strøm av libanesere som forsøker å forlate landet. Hassan, en menneskesmugler, vitner om den desperate situasjonen mange finner seg i, der folk er villige til å risikere alt for en sjanse til et nytt liv i Europa. Prisen for en slik reise er høy, både økonomisk og i form av risiko, men for mange er alternativet enda verre.
Denne tragiske virkeligheten i Libanon viser de alvorlige konsekvensene av en langvarig økonomisk og sosial krise. Med få utsikter til forbedring, står landets innbyggere overfor valget mellom et liv i fattigdom og narkotika, eller den farlige reisen over Middelhavet i håp om en bedre fremtid.
