Armenias statsminister Nikol Pashinyan erklærte 4. desember at landet nå anser seg utenfor Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO) og ikke har planer om å gjenoppta sitt medlemskap.
IntelliNews melder at Pashinyan begrunner avgjørelsen med manglende støtte fra CSTO-allierte under Aserbajdsjans angrep på Armenia i 2021 og 2022. Til tross for at Armenia rapporterte grensekrenkelser, hevdet CSTO at grensene var «udefinerte».
– Hvis CSTO ikke vet hvor Armenias grenser går, eksisterer ikke CSTO, uttalte Pashinyan.
Han presiserte at Armenia ikke lenger vil delta i CSTO-møter eller ta del i beslutninger, og heller ikke legge ned veto mot organisasjonens aktiviteter.
Les også: Hva kan Europa gjøre for Armenia? 🔒
– Vi ser oss allerede utenfor CSTO. La dem bestemme som de vil; vi vil ikke blande oss inn, sa Pashinyan. Han understreket at avgjørelsen ikke er knyttet til situasjonen i Nagorno-Karabakh.
Avstand fra CSTO siden 2022
Armenia frøs sitt medlemskap i CSTO i 2022 og nektet å signere organisasjonens sluttdokument samme år. Pashinyan påpeker at en gjenopptakelse av relasjonene krever konkrete sikkerhetsgarantier, noe CSTO ennå ikke har levert.
Reaksjoner fra CSTO og Russland
CSTOs generalsekretær Imangali Tasmagambetov har inntatt en forsonende holdning og understreket at Armenia fortsatt anses som en alliert.
– Armenia kan når som helst gjenoppta full deltakelse. Dette er en beslutning tatt av landets ledelse, men CSTOs forpliktelser overfor Armenia står fast, sa Tasmagambetov.
Russlands president Vladimir Putin har tidligere i desember koblet Armenias holdning til interne spenninger og utfordringer etter konflikten i Nagorno-Karabakh. Han gjentok at CSTO ikke har noe ansvar for å forsvare Nagorno-Karabakh, da området internasjonalt er anerkjent som en del av Aserbajdsjan.