Med militær kløkt og politisk strategi omformet Augustus den romerske republikken til et keiserrike. Fra borgerkrigen og kaos til Pax Romana og fred, la han grunnlaget for det evige imperiet.
Keiser Augustus, født som Gaius Octavius steg til makten i tid preget av borgerkrig og politisk kaos [1]. De fleste kjenner til keiseren på grunn av julefortellingen om Jesu fødsel og legenden om at han lyste ut befaling om at «hele verden skulle innskrives i manntall» for å kreve inn skatter.
Augustus skal ha gjennomført omfattende folketellinger hvert femte år kalt lustrum, som et tiltak for en mer effektiv skattelegging og administrasjon for keiserrikets ressurser [2].
Hans militære karriere startet på en uvanlig måte. Han var preget av helseproblemer og klarte dermed ikke å gjennomgå militær trening i ung alder som var vanlig. Oppveksten i en velstående, men beskjeden ridderfamilie la ikke nødvendigvis noe press for å gå den veien heller [1].
Fra tid med borgerkrig til makt
Han ble født i Roma, men tilbrakte også barndommen i landsbyen Velletri, sammen i en ridderklasse-familie kalt Gens Octavii. Hans far var både politiker og militær leder, samt guvernør i Makedonia. Hans mor, Atia, var niesen til Julius Cæsar. Faren døde da han var 4 år gammel i 59 f.Kr.
På tross av helseproblemer og mangel på militærtrening, dro den unge Octavian til Spania hvor hans onkel Julius Cæsar kjempet mot tilhengere av sin politiske motstander, Pompeius, en annen mektig militærstrateg [1].
Selv om Octavian ikke deltok i strid, var reisen likevel et vendepunkt som styrket hans posisjon som arvtager etter Julius Cæsar som fikk stadig større popularitet og grep om makten i Roma.
Julius Cæsar som er langt mer kjent romersk leder i historien, adopterte den 18 år gamle Octavian i sitt testament før han ble myrdet av konspiratorene under det som er kjent som Ides Martiae (den 15. mars i år 44 f.kr.). Octavian ble hovedarving og fikk legitim politisk makt foran andre mektige kandidater, men delte makten i et tremannsråd kalt triumviratet [1].
Dette triumviratet bestod av Octavian (som den yngste), Marcus Antonius (Cæsars nærmeste generaler) og Marcus Lepidus (en viktig alliert av Cæsar som har blitt undervurdert).
Denne tremannskommisjonen som ble raskt etablert etter mordet ble Cæsar, markerte starten på borgerkrigen i Romerriket og jakten på konspiratorene Cassius Longinus og Marcus Brutus.
Les også: Valtellina: Et glemt brennpunkt 🔒
Disse senatorene hadde flyktet kort tid etter attentatet, østover til Hellas, og stod bak plottet om å drepe Julius Cæsar som etablerte seg som en stadig populær, men mer mektig diktator.
En omfattende prosess med å likvidere både militære og politiske fiender startet, samtidig hadde også Julius Cæsar allerede etablert et godt forhold til Egypt og Kleopatra som fikk Cæsar en sønn kalt Cæsarion.
Konspiratorene ble til slutt beseiret av Antonius og Octavian i slaget ved Fillipi i år 42 f.kr. Brutus og Cassius begikk selvmord for å unnslippe både ydmykelse og tortur før en eventuell henrettelse i Roma som brutal advarsel til andre fiender.
Strateg som endret Roma
Etter at fiendene ble tatt ut og kultedyrkelsen av Julius Cæsar som en gud allerede var sterkt etablert, begynte likevel den politiske alliansen mellom Octavian, Antonius og Lepidus å rakne.
Mens Octavian valgte å holde seg i Roma og danne strategiske allianser med Romas mektigste menn og allierte, dro Antonius østover og videre til Egypt hvor han senere dannet en politisk og romantisk allianse med Kleopatra, som også hadde født Cæsar sønnen kalt Cæsarion.
På grunn av denne alliansen ble Antonius raskt utpekt som en trussel mot Octavian, da Kleopatra søkte seg stadig mer innflytelse over Romerriket og hadde ambisjoner om å gjøre sin sønn Cæsarion til hersker av Romerriket. Hun forsøkte dermed å sikte seg inn på Antonius som sies å ha vært svært forelsket i denne egyptiske dronningen. Antonius fikk også en sønn med Kleopatra kalt Alexander Helios, oppkalt etter den greske solguden Helios [3].
Les også: Ydmykelse i historien
I Roma hadde Octavian fordelen av å kunne påvirke senatet og mobilisere menn mot sine fiender. Forholdet mellom Antonius og Kleopatra var en direkte trussel mot han og Romerrikets idealer. Dette brukte Octavian for alt det var verdt ved å sverte Antonius i senatet og peke på han som en forræder som valgte Egypt og flørting med en fremmed dronning over Roma.
Slaget ved Actium: Triumf og vendepunkt
Da det ble kjent at Antonius hadde giftet seg med Kleopatra og hadde barn med henne, fikk Octavian mobilisert flere romerske legioner ved å marsjere mot dem og erklære krig mot denne alliansen.
Det var en rekke slag som fant sted i Hellas, der Octavians nære venn og general Marcus Agrippa utmerket seg som et strategisk geni mot Antonius og hans trofaste legioner med hjelp fra egyptiske soldater som Kleopatra gav Antonius kommando over.
Disse ble også tidligere brukt i et forsøk på å utvide riket østover mot Partia, dagens Iran, men feilet.
Krigen og konflikten mellom disse mektige lederne ble avgjort under sjøslaget i Actium i år 31 f.Kr. Her beseiret Octavian med god hjelp fra generalen Agrippa dem og de egyptiske styrkene med romerske allierte flyktet tilbake til Alexandria, der de fortsatte en defensiv kamp som endte med at Kleopatra og Antonius til slutt ble beseiret og sannsynligvis begikk selvmord [4].
Octavian inntok Alexandria og tok sønnene hennes til fange, som ble drept av soldatene til Octavian for å forsikre seg om at alliansen mellom Roma og Egypt ble annullert under hans fiender. Likevel ble datteren til Kleopatra og Antonius, Kleopatra Selene II, sendt til Roma og ble adoptert av søsteren til Octavian, Octavia. Hun skulle senere regjere over Mauritania (dagens Marokko og Algerie) som dronning med kong Juba II i Octavian storhetstid.
Republikk til Keiserriket: Starten på freden og storhetstiden
Dette markerte på mange måter Octavians reise til toppen som Romerrikets dominerende leder, både politisk og militært. Dette markerte også slutten på en lang borgerkrig fylt med politisk kaos og krigføring. Octavian etablerte en stabil periode med fred kalt Pax Romana, selv om det foregikk opprør eller konflikter i Romerriket, kom likevel de voldsomme krigene til slutt.
Octavian fikk tildelt tittelen Augustus den 16. januar 27 f.Kr. av det romerske senatet som en anerkjennelse på hans lederegenskaper og etableringen av et stabilt Romerriket. Selv om Augustus aldri selv brukte keisertittel, introduserte han tittelen primus inter pares – som betyr ‘første blant likemenn’.
Les også: Borgerkrig og penger som våpen: Pengepolitisk kaos i Jemen
Augustus gjennomførte en samfunnsendring gjennom en rekke reformer og tiltak som forbedret samfunnet. Økonomiske tiltak, moralske reformer ment for å styrke familiens viktige rolle i samfunnet, folketellinger, skattesystemer, effektivisering av administrasjon og infrastruktur var blant de kraftigste tiltakene [3].
Morallovene stod likt for både kvinner og menn, der loven om ekteskap (Lex Julia de Maritandis ordinibus) var et viktig grep for å forhindre demografisk nedgang og opprettholde sosiale strukturer [5].
Kvinner fikk også større rolle og idealet om dydige og dyktige kvinner ble et symbol på sosial orden, de som fikk tre eller flere barn fikk også økonomisk frihet til å kunne drive egen virksomhet.
På tross av mer effektive skattesystemer, gav han også skattelette til den plebeireske klassen som landarbeidere og gårdbrukere. Det er viktig å nevne at Romerrikets mektigste menn ofte dro til landsbygden der de levde sin pensjonisttilværelse som gårdbrukere, da dette ble sett på som en dyd.
Augustus førte en pengepolitikk som også styrket handel og økonomisk vekst for Romerriket – gullmynter og sølvmynter som fulgte klare standarder og hadde en universal bruksverdi . Lav inflasjon var også en viktig faktor som forklarer Augustus storhetstid som Romerrikets første keiser.
Grunnsteinen for det evige riket lagt i stein
Hans gode venn og general Marcus Agrippa var også en viktig arkitekt som bygde mange av Romas viktigste monumenter og bygninger som fortsatt eksisterer den dag i dag. Et eksempel er Pantheon, selv om den forsvant, ble den senere gjenreist og har oppført Marcus Agrippa som byggherre.
Marcus Agrippa ble også en del av familien og dynastiet til Octavian ved å gifte seg med søsteren hans, Julia. Dette sikret ikke bare politisk kontroll og allianser, men også stabilitet i Romerriket, gjennom dyktig ledelse.
Oppsummert så klarte Octavian å etablere et keiserriket som fortsatt preger dagens politiske systemer og utforming av lover, samt økonomiske teorier om nøktern pengepolitikk. USA har blant annet blitt bygget med Romerriket som et ideal og keiser Augustus står seg som en av de viktigste og sterkeste lederne i Romerrikets historie. Romerriket ble til det evige riket – på tross av dets splittelse og fall noen århundrer senere.
Kildehenvisning
[1] Britannica. Om Augustus. Kilde: https://www.britannica.com/biography/Augustus-Roman-emperor
[2] Frederick W. Shipley. The Deeds of the Divine Augustus,8. Kilde: https://lexundria.com/aug_anc/8/ship
[3] A. E. Cooley. (2014). Augustus. Kilde: https://www.researchgate.net/publication/378311683_Augustus
[4] Britannica. Battle of Actium. Kilde: https://www.britannica.com/event/Battle-of-Actium-ancient-Roman-history
[5] LSD Law. Lex Julia. Kilde: https://www.lsd.law/define/lex-julia
Napoleon reddet fransk økonomi fra hyperinflasjon med en gullstandard 🔒