Klimatiltak er avgjørende for Tadsjikistans fremtid, men gir også landet en mulighet til å revitalisere økonomien.
Som et fjellrikt land med variert landskap er Tadsjikistan spesielt sårbart for klimaendringer og utsatt for naturkatastrofer som jordskjelv, flom, tørke, snøskred, jordskred og gjørmeskred.
De mest utsatte områdene er de isbreavhengige elvebassengene som leverer vannkraft og vann til vanning, skjøre fjelløkosystemer og isolerte skogsområder med fjell- og elvesletter, noe som gjør dem utsatt for jordskred og erosjon.
Denne uken på COP29-klimakonferansen i Baku, Aserbajdsjan, avslørte Daler Juma, Tadsjikistans minister for energi- og vannressurser, hvor mye landet blir påvirket av klimaendringer.
– I løpet av de siste 30 årene har over 1 000 av Tadsjikistans 14 000 isbreer, som er av vital betydning for hele regionen, forsvunnet, sa han.
– Den raske smeltingen av isbreer på grunn av klimaendringer er en alvorlig trussel mot vannressursene globalt, la han til da han talte på et arrangement organisert av Kirgisistan, et annet sentralasiatisk land som også står overfor utfordringen med smeltende isbreer på grunn av stigende temperaturer.
Ifølge Green Climate Fund, basert i Korea, leverer vannkraft rundt 98 prosent av Tadsjikistans elektrisitet. Landets vannkraftverk er avhengige av elver som får vann fra isbreer og snøsmelting.
Hvis isbreene forsvinner, er landets elektrisitetsforsyning i fare.
Dette gjør klimatiltak avgjørende for landets fremtid, men gir også Tadsjikistan en mulighet til å revitalisere økonomien og skape arbeidsplasser, samtidig som det beskytter befolkningen mot økende risiko ved ekstreme værhendelser. Dette ifølge Verdensbankgruppens rapport «Country Climate and Development Report» (CCDR) for Tadsjikistan, publisert forrige uke.
Økonomisk omstart
Mens Tadsjikistans regjering har lagt opp en plan for å transformere landets økonomi gjennom en grønn overgang, finner rapporten at den kan gå lenger for å sikre en robust utviklingsvei.
Et supplerende reformprogram er nødvendig for å gi betydelige økonomiske fordeler for landet og regionen, tilpasse seg klimaendringer og redusere karbonutslipp i Sentral-Asias energisystemer.
Les også: Valget i Russland: Geopolitisk statusrapport, del 5: Maktskifte og identitetssøk i Sentral-Asia 🔒
– Tadsjikistan har et akutt behov for en økonomisk omstart som kan bidra til å takle de mange utviklingsutfordringene samt de betydelige og økende virkningene av klimaendringer som truer fremtidig fremgang, sier Ozan Sevimli, Verdensbankgruppens landdirektør for Tadsjikistan.
Å mobilisere privat finansiering, for å supplere begrensede offentlige ressurser, vil være nøkkelen til suksess i den grønne omstillingen for å oppnå vann-, mat- og energisikkerhet; utvikling med lavt karbonavtrykk som kan øke eksporten og skape arbeidsplasser; og beskytte de sårbare gjennom effektive klimastrategier.
– Selv om Tadsjikistan rangerer som nummer 130 i globale klimagassutslipp med et minimalt bidrag, er det anerkjent som et av verdens mest sårbare land for klimaendringer, bemerker Bahodur Sheralizoda, leder av Tadsjikistans miljøvernkomité.
Rapporten gir anbefalinger til Tadsjikistans regjering om å forbedre produksjonseffektiviteten, fremme innovative teknologier og skape «grønne» jobber, samtidig som landets sårbarhet for klimaendringer reduseres.
Kostnaden ved passivitet
Kostnaden ved passivitet er høy. Klimarelaterte skader på infrastruktur, husdyrproduktivitet og landbruk kan redusere reelt BNP med fem til seks prosent innen 2050. Klimainduserte virkninger i den strategisk viktige Vakhsh-dalen, hvor 90 prosent av landets elektrisitet genereres, illustrerer klima- og utviklingsutfordringene i Tadsjikistan.
De årlige kostnadene ved jordforringelse i Tadsjikistan er estimert til nesten 325 millioner amerikanske dollar, en utgift som bare forventes å øke. I tillegg er luftforurensning utbredt og står for 84 dødsfall per 100 000 innbyggere, det nest høyeste i Sentral-Asia.
Overgangen til en grønn og robust utvikling avhenger av å gjennomføre et bredt spekter av strukturelle reformer for å legge grunnlaget for økonomisk vekst.
Rapporten foreslår spesielt at landet bør fokusere på å åpne opp økonomien for å tiltrekke seg private investeringer og forbedre offentlige tjenester, blant annet gjennom bedre styring av statseide selskaper.
Videre er styrking av utdanning, helsevesen og sosiale sikkerhetsnett avgjørende for å utvikle menneskelig kapital og gi arbeidsstyrken nødvendige ferdigheter.
Tid for å åpne opp økonomien
En grønn overgang har store fordeler. Reduserte helseutgifter på grunn av mindre luftforurensning, færre trafikkulykker og mindre veislitasje er estimert til å overstige 3,5 milliarder amerikanske dollar innen 2050.
Investering i fornybar energi og energieffektivitet har potensial til å skape nye arbeidsmuligheter.
Likevel vil det være behov for betydelige investeringer i arbeidet med å redusere klimapåvirkningen og tilpasse seg endringene.
Det er anslått at Tadsjikistan vil trenge rundt 17 milliarder amerikanske dollar i tillegg til investeringene for regjeringens ambisiøse reformagenda, som har et investeringsbehov på 79 milliarder dollar mellom 2025 og 2050.
En betydelig del av investeringene kan komme fra privat sektor, særlig innen energi-, industri- og landbrukssektorene. Men for å utløse privat kapital vil det være nødvendig med forbedringer i det forretningsmessige miljøet, åpning av økonomien og like konkurransevilkår.
Ferganadalen: Et etnisk brennpunkt i hjertet av Sentral-Asia 🔒
