Dette markerer Russlands 1000. tap av slike systemer siden invasjonen startet.
En droneenhet fra den ukrainske nasjonalgardens 27. Pechersk-brigade har ødelagt et russisk Buk-M1 luftvernmissilsystem verdsatt til 10 millioner dollar, opplyser innenriksminister Ihor Klymenko 16. november. Dette melder Kyiv Independent.
Samme morgen rapporterte den ukrainske generalstaben at Russland hadde mistet 999 luftvernssystemer siden starten av den fullskala invasjonen, noe som gjør dette tapet til Russland sitt nummer 1000.
Buk-M1 i krigen
Buk-M1 er et luftvernmissilsystem fra sovjettiden som både Ukraina og Russland har benyttet i konflikten. I fjor kunngjorde Ukraina at de hadde modifisert systemene for å skyte amerikanske missiler.
Ukraina arvet Buk-M1-systemer fra Sovjetunionen, men missilene de vanligvis bruker, produseres kun i Russland.
Droner og målrettede angrep
Ukraina har intensivert produksjonen av droner og bruker dem både på slagmarken og i angrep inne i Russland, hvor energiinfrastruktur og militære mål ofte er blant målene. Slike angrep er ment å svekke Russlands evne til å føre krig.
Det ødelagte Buk-M1-systemet ble oppdaget under rekognosering i et aktivt område på frontlinjen.
«Med et presist slag ble fiendens utstyr fullstendig ødelagt,» skrev Klymenko på Telegram. Han la til at angrep som dette «gjør fienden svakere hver dag».
Les også: Russland sender luftvernsystemer til Iran etter Hamas leder ble drept
Buk-M1 er et selvkjørende, mellomdistanse luftvernmissilsystem designet for å bekjempe taktiske og strategiske fly, kryssermissiler og helikoptre.
Systemet, kjent under NATO-betegnelsen SA-11 Gadfly, har gjennomgått flere oppgraderinger siden det ble utviklet i Sovjetunionen. Begge sider i konflikten bruker systemet, men Ukraina har modifisert sine til å kunne skyte amerikanske missiler.
Teknologisk fremgang og internasjonale utfordringer
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kunngjorde nylig at landet tester fire typer missiler, i tillegg til å utvikle droner og systemer for elektronisk krigføring.
– Vi har gjort fremskritt, uttalte han til ukrainske medier.
Samtidig fortsetter Russland sine missil- og droneangrep på sivile mål i Ukraina, ofte med iranske Shahed-droner. Men det er rapportert at Moskva også har søkt hjelp fra Kina.
EU-diplomaten Josep Borrell hevdet nylig at det finnes overbevisende bevis for at Kina bidrar med angrepsdroner til Russland. Ifølge europeisk etterretning produseres disse dronene i en hemmelig fabrikk i Kina, hvorfra de sendes til Russland. EUs etterforskning pågår fortsatt, og Kinas utenriksdepartement har tidligere avvist enhver kjennskap til prosjektet.
En strategisk kamp på flere fronter
Ukrainas droneangrep mot russiske luftvernsystemer understreker hvordan teknologi spiller en stadig viktigere rolle i konflikten. Samtidig setter internasjonale samarbeid og mulig involvering fra tredjepartsland som Kina nye utfordringer på dagsordenen for både Ukraina og Vesten.
Russlands krig har fremmet innovasjon i Ukraina, ikke hemmet den