Til tross for positive økonomiske indikatorer møter Aserbajdsjan flere utfordringer i sine forsøk på å diversifisere økonomien. Landets tunge avhengighet av olje- og gassektoren gjør det sårbart for svingninger i globale råvarepriser.
Den 29. årlige klimakonferansen i regi av FN, COP29, som starter neste uke, har rettet mye oppmerksomhet mot vertslandet Aserbajdsjan—ikke all oppmerksomheten er ønsket av regjeringen i Baku.
I forrige måned hevdet Human Rights Watch at de aserbajdsjanske myndighetene, i forkant av arrangementet, har brukt politisk motiverte og falske anklager for å straffeforfølge og fengsle sivile aktivister, journalister og menneskerettighetsforkjempere.
«Den aserbajdsjanske regjeringens forakt for sivile friheter setter uavhengige grupper og kritiske medier i fare for å forsvinne,» sa Giorgi Gogia, assisterende direktør for Europa og Sentral-Asia i Human Rights Watch, og la til:
«Dette er ikke bildet regjeringen bør vise av seg selv rett før COP29. Det er ikke for sent for myndighetene å forbedre sitt rykte ved å løslate fengslede kritikere og umiddelbart stoppe bruken av falske anklager mot sivilsamfunnet, men de må handle nå.»
En annen rapport avdekket at Aserbajdsjan vil oppleve en stor økning i produksjonen av fossil gass det neste tiåret. Det statseide olje- og gasselskapet Socar og dets partnere planlegger å øke landets årlige gassproduksjon fra dagens 37 milliarder kubikkmeter til 49 milliarder innen 2033. Socar har også nylig avtalt å øke gasseksporten til EU med 17 prosent innen 2026.
Likevel finnes det bevis på at Aserbajdsjan forsøker å diversifisere økonomien bort fra fossile brensler, en prosess som lenge har vært sett på som essensiell for å fremme bærekraftig vekst i landet.
Økonomisk vekst og bidrag fra ulike sektorer
Industrisektoren er fortsatt bærebjelken i Aserbajdsjans økonomi og står for omtrent 39,7 prosent av BNP. Nylige data viser imidlertid en dreining mot ikke-hydrokarbonbaserte industrier, noe som reflekterer en betydelig endring i økonomisk strategi som prioriterer langsiktig stabilitet over kortsiktige gevinster knyttet til energimarkedet. I løpet av de første syv månedene av 2024 opplevde ikke-olje- og gassektoren en vekst på 7,7 prosent, mens olje- og gassektoren bare så en beskjeden økning på 1,2 prosent.
Denne utviklingen handler ikke bare om tall. Hver sektors vekst representerer et betydelig skifte i Aserbajdsjans økonomiske prioriteringer og kapasitet. Byggesektoren viste for eksempel en imponerende vekst på 69 prosent sammenlignet med året før, styrket av store offentlige investeringer i infrastruktur.
Disse prosjektene dekker en rekke behov, fra utvikling av nye veier og kollektivtransportsystemer til bygging av skoler, sykehus og anlegg for fornybar energi. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)-sektoren økte med 18 prosent, noe som viser Aserbajdsjans satsing på digital omstilling—viktig for å sikre økonomien i en verden i rask teknologisk utvikling.
Les også: COP29-våpenhvile: La oss forenes for global klimahandling og fred
Reiselivsnæringen vokste også med åtte prosent, noe som indikerer en gjenoppretting i turistsektoren og økt innenlandsk forbruk, samt landets ambisjon om å bli et viktig regionalt reisemål.
Regjeringens målrettede innsats for å fremme disse ulike sektorene viser en forståelse for at langsiktig vekst kun er mulig med et bredt økonomisk fundament.
Investeringer i IKT, turisme og bygg bidrar ikke bare med verdi; de representerer en fremtid der Aserbajdsjans økonomi er mindre sårbar for de sykliske nedgangene som ofte rammer land avhengige av naturressurser.
Behovet for diversifisering og COP29
Aserbajdsjans økonomiske diversifisering er ikke bare et strategisk valg, men en nødvendighet, spesielt med tanke på det globale skiftet mot bærekraftig energi.
At landet er vertskap for COP29, understreker dets erklærte forpliktelse til miljømessig bærekraft og økonomisk omstilling. Denne viktige internasjonale begivenheten setter Aserbajdsjan i verdens søkelys, og forsterker både landets forpliktelse og besluttsomhet om å gå fra en karbonintensiv økonomi til en som bygger på fornybar energi og grønn innovasjon.
Den aserbajdsjanske regjeringen har investert betydelige ressurser for å drive denne omstillingen. Satsinger på vind- og solenergi står sentralt i denne innsatsen. Aserbajdsjan har et teknisk potensial for vindkraft på rundt 3 000 MW, med økonomisk levedyktige kapasiteter på 800 MW.
I tillegg spiller Aserbajdsjan en aktiv rolle i det regionale energimarkedet. Sammen med Georgia, Romania og Ungarn utvikler landet en 1 100 kilometer lang undersjøisk kraftkabel over Svartehavet.
Dette ambisiøse prosjektet har som mål å overføre 1 000 MW fornybar energi, hovedsakelig fra aserbajdsjanske vindparker, til Europa. Ved å diversifisere sin energieksport og redusere avhengigheten av olje og gass, kan prosjektet markere starten på en ny æra i Aserbajdsjans energisektor og dets potensial som eksportør av ren energi.
Investeringer og muligheter
Aserbajdsjans strategiske beliggenhet, rike naturressurser og pågående økonomiske reformer gir store muligheter for utenlandske investeringer.
Regjeringen oppmuntrer aktivt til utenlandske investeringer i flere sektorer, spesielt innen landbruk, transport, turisme og IKT.
Opprettelsen av Aserbajdsjans eksport- og investeringsfremmebyrå (AzPromo) viser regjeringens engasjement for å tiltrekke utenlandske investeringer til ikke-oljesektoren og øke eksporten utenfor oljesektoren. Likevel er det rom for forbedring. I den siste utgaven av Emerging Europe’s Investment Promotion Report kom Aserbajdsjan på siste plass av de 23 landene som var med i rapporten.
Investeringer i landbruk og matproduksjon har vært viktige de siste årene, ettersom Aserbajdsjan jobber for matsikkerhet og økt selvforsyning. Utbygging av transportinfrastruktur, med investeringer i jernbane og veinett, er også en prioritet, gitt landets plassering langs den sørlige gasskorridoren og dets potensielle rolle i Den midtre korridoren—en viktig transittvei som forbinder Asia med Europa uten å gå via Russland.
Les også: COP29 i Baku: Et klimatoppmøte i skyggen av militarisme og etnisk rensing
En nylig utvikling som viser Aserbajdsjans åpenhet for utenlandske investeringer, er signeringen av en samarbeidsavtale mellom Statens oljefond i Aserbajdsjan (SOFAZ) og Saudi-Arabias Hassana Investment Company.
Denne avtalen har som mål å utforske felles investeringsmuligheter, spesielt i ikke-oljesektorer, og understreker et skifte mot et mer variert økonomisk engasjement. I tillegg har regjeringen annonsert planer om å låne fem milliarder amerikanske dollar fra internasjonale finansinstitusjoner over de neste årene for å finansiere store infrastrukturprosjekter, særlig i regioner som nylig har kommet under aserbajdsjansk kontroll. Disse prosjektene vil forbedre tilgangen og øke det økonomiske potensialet i områder som tidligere har vært hemmet av mangelfull infrastruktur.
Fremtidsutsikter
Ifølge Den asiatiske utviklingsbanken vil Aserbajdsjans BNP øke med 2,7 prosent i 2024 og 2,6 prosent i 2025. Til tross for disse positive økonomiske prognosene står landet overfor flere utfordringer i sitt arbeid med å diversifisere økonomien. Den tunge avhengigheten av olje- og gassektoren gjør Aserbajdsjan sårbart for svingninger i globale råvarepriser.
Selv om denne avhengigheten kan være lønnsom når oljeprisene er høye, kan den føre til økonomisk ustabilitet under nedgangstider i energimarkedet.
Videre, til tross for at regjeringen har gjort fremskritt i å forbedre forretningsklimaet, finnes det fortsatt betydelige byråkratiske hindringer og reguleringsutfordringer som kan gjøre det vanskelig å drive forretninger, spesielt for utenlandske investorer.
For å opprettholde og styrke den økonomiske veksten må Aserbajdsjan fortsette å forbedre forretningsklimaet ved å redusere byråkrati og øke transparensen, slik at landet blir mer attraktivt for utenlandske investorer.
Enklere prosedyrer, klare regelverk og tiltak mot korrupsjon vil ikke bare tiltrekke internasjonal kapital, men også fremme et mer konkurransedyktig hjemmemarked. Å investere i menneskelige ressurser er like viktig.
Sektorer som IKT og fornybar energi krever spesialisert kompetanse, noe som betyr at Aserbajdsjan må satse på utdanning og opplæring for å bygge en arbeidsstyrke som kan møte behovene i disse sektorene.
Vertskapet for COP29 fungerer både som et symbol og en drivkraft for Aserbajdsjans overgang til en mer diversifisert og bærekraftig økonomi. Landet har investert mye i å overbevise verden om at det er i endring—men det er gjennom handling, ikke ord, at det vil bli vurdert.
