Mandag starter rettssaken mot 27 personer, inkludert Marine Le Pen, som er anklaget for å ha underslått flere millioner euro fra EU-parlamentet.
Etter et skuffende resultat i nyvalget i juli, går Frankrikes høyreorienterte parti Rassemblement National (RN) inn i et år preget av juridiske utfordringer. Fra 30. september til 27. november skal 27 personer, inkludert partileder Marine Le Pen, møte i retten i Paris. De er anklaget for å ha ansatt fiktive assistenter i EU-parlamentet mellom 2004 og 2016, melder Le Monde.
Ifølge påtalemyndigheten skal de tiltalte ha satt opp et «system for misbruk» av midler betalt av EU for parlamentarisk ansatte, for å finansiere partiets politiske aktiviteter. Den europeiske unionen anslår at tapet beløper seg til rundt 7 millioner euro.
Le Pen, som risikerer fengselsstraff og tap av retten til å stille til valg, avviser alle anklager.
– Vi vil møte i retten for å bevise at vi ikke har begått noen lovbrudd. Jeg er overbevist om vår uskyld, sa hun til avisen La Tribune Dimanche i september, og kalte rettsprosessen «dypt urettferdig».
Hvordan startet saken?
I januar 2014 mottok EUs anti-svindelkontor (OLAF) et anonymt tips om mulig bedrageri. Tipset pekte på «påstått fiktiv ansettelse» utført av Front National (FN) og Le Pen, som var EU-parlamentariker fra 2004 til 2017.
OLAF startet en undersøkelse av to nære medarbeidere av Le Pen: Catherine Griset, hennes stabssjef, og Thierry Légier, hennes livvakt, begge oppført som parlamentariske assistenter. Undersøkelsen avslørte at Griset «tilsynelatende bare tilbrakte 740 minutter, eller rundt 12 timer,» i EU-parlamentet mellom oktober 2014 og august 2015. OLAF beskrev også Légiers ansettelse som «fiktiv».
Les også: Bardella skifter kurs: Fra Le Pens skygge til Melonis fotspor
I mars 2015 tok saken en ny vending. Daværende president for EU-parlamentet, Martin Schulz, rapporterte om mulige uregelmessigheter knyttet til lønninger betalt til andre assistenter. Han varslet det franske justisdepartementet etter å ha oppdaget at 20 parlamentariske assistenter også var en del av FNs organisasjonskart, noen i nøkkelposisjoner nær Le Pen og hennes far, Jean-Marie Le Pen.
EU-parlamentet anslo tapet til 6,8 millioner euro. I 2017 krevde de at Le Pen skulle tilbakebetale nesten 340 000 euro, en sum som tilsvarer den upassende ansettelsen av Griset og Légier. Etter å ha nektet å betale, trakk EU-parlamentet beløp fra hennes godtgjørelse før hun forlot Brussel i 2017. Under trussel om rettslig inndrivelse betalte Le Pen til slutt 330 000 euro i juli 2023. Hennes advokat, Rodolphe Bosselut, understreket at dette «på ingen måte utgjør en erkjennelse av EU-parlamentets krav».
Hva avdekket den franske etterforskningen?
Etter Schulz’ rapport åpnet franske myndigheter en etterforskning i mars 2015 for tillitsbrudd, mistenkt for at forholdene kunne utgjøre ulovlig partifinansiering. Etterforskere samlet belastende vitneutsagn og dokumenter, blant annet et brev fra partiets tidligere kasserer, Wallerand de Saint-Just, til Le Pen, datert juni 2014: «Vi vil bare klare oss hvis vi oppnår betydelige besparelser takket være EU-parlamentet.»
I desember 2016 ble det åpnet en formell etterforskning med siktelser for «tillitsbrudd», «medvirkning til tillitsbrudd», «organisert svindel», «forfalskning og bruk av forfalskninger» og «ulovlig arbeid». Ifølge en sammendragsrapport avdekket studiet av dokumentene «oppsettet av et svindelsystem som involverte flere sentrale medlemmer av FN».
Mer enn 20 tiltaler ble utstedt, inkludert mot Le Pen i 2017 for «tillitsbrudd» og «medvirkning til tillitsbrudd». I desember 2023, etter ni års etterforskning, anbefalte etterforskningsdommerne at FN og 27 av dets ledere og ansatte skulle stilles for retten.
Partiet forsvarte seg ved å si at de parlamentariske assistentene «ikke bare er vanlige EU-parlamentsansatte, men har en teknisk og politisk rolle», og la til at de «helt lovlig kan engasjere seg i politisk arbeid».
Hvem står på tiltalebenken?
I tillegg til partiet, som er tiltalt som juridisk enhet, er flere medlemmer eller tidligere medlemmer blant de 27 tiltalte:
- Elleve EU-parlamentarikere valgt under FN-banneret, inkludert Marine Le Pen, Perpignans ordfører Louis Aliot, tidligere midlertidig RN-president Jean-François Jalkh, EU-parlamentariker Nicolas Bay og partiets tidligere nestleder, Bruno Gollnisch.
- Tolv personer oppført som parlamentariske assistenter, inkludert Légier og Griset, samt nåværende RN-parlamentarikere Timothée Houssin og Julien Odoul.
- Fire partiansatte, inkludert de Saint-Just.
Jean-Marie Le Pen, 96 år gammel, vil ikke være til stede under rettssaken på grunn av sin helsetilstand.
Hva risikerer Marine Le Pen?
Le Pen er tiltalt for underslag av offentlige midler og medvirkning. Hun risikerer opptil ti års fengsel og en bot på én million euro. Hun kan også få fem års forbud mot å stille til valg, noe som vil være et stort hinder for et eventuelt presidentkandidatur i 2027.
Les også: «Kronprinsen av fransk høyre» tar ungdommen med storm
Når det gjelder utfallet av rettssaken, viser Le Pens krets til «Bayrou-presedensen» etter frifinnelsen av MoDem-leder François Bayrou i en lignende sak i februar 2024. Bayrou ble anklaget for å være «hovedbeslutningstaker» i et «svindelsystem» for misbruk av EU-midler mellom 2005 og 2017, ved å bruke parlamentarisk godtgjørelse til assistenter som egentlig arbeidet for partiet. Bayrou ble frifunnet «under tvil» av domstolen i Paris. Påtalemyndigheten har anket avgjørelsen. Åtte personer, inkludert fem tidligere EU-parlamentarikere, samt MoDem, fikk betingede fengselsstraffer og tap av retten til å stille til valg.
Hvorfor er Jordan Bardella involvert i saken?
I en avslørende bok publisert 13. september av Libération-journalist Tristan Berteloot, ble det avdekket at RN-president Jordan Bardella angivelig var involvert i forfalskning av dokumenter for å underbygge sitt arbeid som assistent for Jalkh mellom februar og juni 2015. Med hjelp fra Bardella skal partiet ha fabrikkert dokumenter i ettertid for å bevise Bardellas arbeid i EU-parlamentet.
Bardella ble aldri innkalt som vitne under etterforskningen, selv om han hadde en assistentkontrakt i den aktuelle perioden. Ifølge Libération fokuserte etterforskerne på mer omfattende mistanker om underslag, ettersom Bardella bare ble betalt «10 444 euro» for fire måneder.
I en pressemelding sa RN at de «formelt bestrider de falske anklagene i en artikkel fra Libération«, og påpekte at Bardella hadde arbeidet «uten noen overtredelse eller uregelmessighet, verken i forhold til EU-parlamentets regler eller fransk lov». Bardella har annonsert at han vil inngi en klage.
Det rustne og det gylne Frankrike: Valg-geopolitikk i Frankrike
