Flere år etter fristen for å oppgradere forurensende kraftverk i Vest-Balkan, har regionens kullindustri knapt vist tegn til bedring, ifølge en ny rapport.
Seks år etter at Vest-Balkan ble pålagt nye luftforurensningsstandarder, fortsetter regionens kullkraftverk å slippe ut skadelige nivåer av forurensning, ifølge en ny rapport fra miljøorganisasjonen CEE Bankwatch, , skriver IntelliNews.
Rapporten, «Comply or Close: Six years of deadly legal breaches by Western Balkan coal plants», avslører at utslippene av svoveldioksid (SO₂) fra disse kraftverkene økte i 2023 sammenlignet med året før. Støv- og nitrogenoksidutslippene (NOₓ) forble på et jevnt høyt nivå.
I 2023 var de samlede SO₂-utslippene fra kraftverkene i Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Nord-Makedonia og Serbia, som er inkludert i de nasjonale utslippsreduksjonsplanene (NERP), 5,7 ganger høyere enn tillatt og oversteg nivåene fra 2022. «Situasjonen er fortsatt sjokkerende», heter det i rapporten, som påpeker at utslippene ikke har sunket vesentlig siden fristen for overholdelse utløp i 2018.
Pippa Gallop, energipolitisk rådgiver for Sørøst-Europa i CEE Bankwatch, uttaler at mangel på politisk vilje hindrer stengning eller oppgradering av gamle, forurensende kraftverk. «Vi ser dessverre ikke noe politisk vilje til å sikre at kullkraftverkene enten overholder reglene eller stenges. Så langt vi vet, har ingen energiselskaper blitt bøtelagt for brudd på forurensningsreglene», sier Gallop.
Til tross for enkelte tiltak for å kontrollere forurensning, har det ikke vært betydelige fremskritt i å redusere skadelige utslipp. Serbias kullkraftverk var de største SO₂-utslipperne med 296 011 tonn, fulgt av Bosnia med 181 807 tonn. Forsøkene på å installere utslippsreduserende utstyr har heller ikke lykkes. Ugljevik-kraftverket i Bosnia investerte 85 millioner euro i en avsvovlingsenhet, men tekniske problemer har hindret effektiv drift. Operatøren beskriver nå enheten som en «økonomisk byrde».
Les også: Tyrkia ignorerer advarsler om kullkraft
SO₂-utslippene fra Serbias Kostolac B økte også kraftig i 2023, nesten 5,8 ganger over lovlig grense, til tross for installasjon av en avsvovlingsenhet finansiert av China Eximbank. «Dette handler om håndhevelse. Uten strenge straffer er det ingen insentiver for selskapene til å bruke disse enhetene», forklarer Gallop.
Støvnivåene falt marginalt i 2023, men var fortsatt 1,75 ganger over tillatt nivå. Kosovo, Bosnia og Nord-Makedonia overskred sine nasjonale støvgrenser. Kosova B2-kraftverket i Kosovo var den største støvutslipperen med 3 798 tonn, 9,2 ganger mer enn tillatt.
NOₓ-utslippene oversteg også grensene i Kosovo, Bosnia og Serbia i 2023, grunnet mangel på investeringer i reduksjonsteknologi og strengere årlige grenser. Energifellesskapets sekretariat har innledet tvisteløsningsprosedyrer mot de berørte landene.
Fristen for stenging av de eldste kullkraftverkene utløp ved utgangen av 2023, men ingen har blitt stengt, noe som vesentlig har bidratt til regionens luftforurensning. Gallop påpeker at regjeringene ikke er ivrige etter å stenge kullkraftverkene og heller ønsker å øke produksjonen, noe de ikke har klart på grunn av tekniske problemer.
Prisøkninger på strømimport sent i 2021 og 2022 har forverret situasjonen, samtidig som flere kraftverk har vært ute av drift over lengre perioder, spesielt i Serbia, Nord-Makedonia og Kosovo. Dette har ført til en omfattende energikrise i regionen.
