Geopolitika inngår nytt partnerskap, denne gangen med en armensk tenketank, hvis grunnlegger blir det nyeste tilskuddet til Geopolitikas faste redaksjonelle team.
Det er en stor glede for oss å kunngjøre at Geopolitika ikke bare fortsetter å styrke våre partnerskap med utenlandske publikasjoner og tenketanker med felles verdier, men også utvider vårt redaksjonelle team. Denne gangen vender vi nok en gang blikket mot Kaukasus, nærmere bestemt Armenia.
Vi inngår et samarbeid med tenketanken Institutt for motstandskraft og statskunst.The Armenian Institute of Resilience and Statecraft – INFORS Armenia). Det er en nyetablert tenketank som «fremmer konseptet om et motstandsdyktig Armenia gjennom politisk-orientert forskning, utvikling, utdanning og god statlig forvaltning.»
Den grunnlegger, den politiske analytikeren Dr. Gevorg Melikyan blir en offisiell del av Geopolitikas redaksjonen. For våre faste lesere er Gevorg et kjent navn, ettersom han tidligere har blitt intervjuet av oss og har bidratt med analyser om geopolitiske forhold i Armenia og Kaukasus-regionen.
Dr. Melikyan var utenrikspolitisk rådgiver for Armenias forhenværende president Armen Sarkissian (2018-22), og innehar betydelig profesjonell ekspertise innen utenriks- og sikkerhetspolitikk, hybrid krigføring, militærpolitiske allianser, teorier om internasjonale relasjoner, russiske og eurasiske studier og konflikthåndtering, I tillegg har han god innsikt i armensk innenrikspolitikk, kritisk tenkning, mediekompetanse, osv. Han har omfattende erfaring i samhandling med armenske og utenlandske offentlige etater og ikke-statlige organisasjoner.
Dr. Melikyan er også undervisningsprofessor i «Hybride trusler og moderne krigføring», «USAs utenrikspolitikk», «Teorier om internasjonale relasjoner», «Regional sikkerhet og strategisk konkurranse» og «Sikkerhetsutfordringer i det 21. århundre» ved en rekke universiteter og tenketanker. Videre har han arbeidet i forskjellige lokale og utenlandske tenketanker, analytiske sentre, og har vært gjestetaler ved mange lokale og internasjonale fora, konferanser, rundbordsdiskusjoner og webseminarer.
Dr. Melikyan har en doktorgrad i statsvitenskap fra Diplomatakademiet i det russiske utenriksdepartementet (2020) og mastergrad i internasjonale relasjoner fra Ohio State University (2010), USA. Han er også uteksaminert fra George C. Marshall European Center for Security Studies i Tyskland (2023), samt mottaker av stipend fra USAs regjeringsstøttede Muskie Fellowship (administrert av IREX).
Tidligere har han vært gjesteforsker ved TEPAV, Ankara, Tyrkia (2016), ved World Security Institute/Center for Defense Information, Washington DC (2007). Praktikant ved Center for Strategic and International Studies (CSIS), Washington, DC (2010), og ved Den parlamentariske forsamling av Europarådet (PACE), Strasbourg, Frankrike (2005).
Dr. Melikyan er også koordinator for den armenske foreningen for alumner fra George C. Marshall European Center for Security Studies, samt medlem av «den felles armensk-aserbajdsjanske kontaktgruppen for tillitsbyggende tiltak» finansiert av Den europeiske union siden 2022. Han er også forfatter av flere rapporter og publikasjoner, samt flytende i engelsk, fransk og russisk.
Hos Geopolitika trer Melikyan inn i rollen som ekspert på «hydbridkrigføring, russiske anliggender og Kaukasus.» Samtidig går Geopolitika-redaktør Werenskiold inn i en rådgiverrolle hos Melikyans tankesmie, Instituttet for motstandskraft og statskunst. Vi håper på et langt og fruktbart samarbeid som ikke bare kan komme begge våre organisasjoner til gode, men også bidra til å skape bedre forståelse og tettere samarbeid mellom våre respektive land. Velkommen ombord, Gevorg!
– Hva førte deg til å grunnlegge Det armenske instituttet for motstandskraft og statskunst?
– Det ble drevet av en dyp forpliktelse til å sikre Armenias langsiktige sikkerhet, velstand og demokratiske utvikling. I en verden hvor hybride trusler – som spenner over informasjon, psykologisk og kognitiv krigføring – utgjør betydelige utfordringer, så finnes det et stort behov for en institusjon dedikert til å adressere disse komplekse problemene.
– Vår misjon er å styrke Armenias motstandskraft gjennom grundig forskning, handlingsrettede politiske anbefalinger og proaktivt engasjement med offentligheten. Ved å utstyre individer og institusjoner med kritisk tenkning og analytiske ferdigheter, kan vi bedre navigere de flerdimensjonale utfordringene som ligger foran oss.
– Videre spiller utdanning en sentral rolle i vår tilnærming. Vi understreker viktigheten av å fremme en kultur av kritisk tenkning, gjennomsiktighet og ansvarlighet, som er essensielt for å fremme demokrati og bygge et levende sivilsamfunn. Potensialet for Armenia til å fremstå som en sterk, velstående og demokratisk nasjon er enormt, og INFORS Armenia er forpliktet til å hjelpe landet med å realisere dette potensialet gjennom vårt arbeid.
– Hva er Armenias største geopolitiske utfordringer og politiske ambisjoner?
– Armenias største geopolitiske utfordringer stammer fra dens komplekse regionale dynamikk, historiske spenninger og det bredere internasjonale landskapet. Disse utfordringene inkluderer:
– Konflikten i Nagorno-Karabakh og de bredere armensk-aserbajdsjanske forholdene forblir sentrale spørsmål. Krigen i 2020 endret betydelig den regionale balansen, og den pågående spenningen med Aserbajdsjan utgjør en konstant trussel mot stabiliteten til Armenia.
– Armenias forhold til Tyrkia er anstrengt på grunn av opplagte historiske årsaker, særlig nektelsen av å anerkjenne det armenske folkemordet, og Tyrkias nære allianse med Aserbajdsjan. De lukkede grensene og mangel på diplomatiske forbindelser hindrer også Armenias regionale tilkobling og økonomiske utvikling.
Les også: Geopolitika inngår partnerskap med Øst-Europa-spesialist
– Armenias sikkerhetsavhengighet av Russland, spesielt gjennom medlemskap i Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO) og tilstedeværelsen av russiske militærbaser i landet, er et tveegget sverd. Mens det gir sikkerhetsgarantier, begrenser det også Armenias utenrikspolitiske fleksibilitet og kompliserer forholdet til vestlige partnere.
– Armenias innlandsgeografi og stengte grenser med Tyrkia og Aserbajdsjan begrenser tilgangen til markeder og regionale handelsruter, noe som gjør økonomisk diversifisering og utvikling mer utfordrende.
– I tillegg er balansegangen i Armenias forhold til store makter som Russland, EU, USA og Iran en delikat oppgave. Armenia søker å opprettholde suverenitet samtidig som det drar nytte av disse forholdene, men å navigere i konkurrerende interesser er en vedvarende utfordring.
– Hva Armenias politiske ambisjoner, og hva kan gjøres for å nå dem?
– Armenia sikter mot å forbedre sin sikkerhet og territorielle integritet, og sørge for at det kan beskytte sine grenser og folk mot eksterne trusler.
– Til tross for nåværende utfordringer, aspirerer Armenia å være en bro mellom øst og vest, nord og sør. Dette inkluderer ambisjoner om bedre forhold til naboland, integrasjon i regionale økonomiske prosjekter og å spille en konstruktiv rolle i regional stabilitet.
– Armenia søker å styrke sitt demokrati, sikre gjennomsiktighet, rettsstat og god forvaltning. Denne ambisjonen er nøkkelen til å sikre intern stabilitet og få internasjonal støtte. Armenia sikter derfor mot å redusere sine økonomiske sårbarheter og strategiske avhengigheter ved å diversifisere sin økonomi, tiltrekke utenlandske investeringer og styrke sine teknologiske og industrielle kapasiteter.
– Når det gjelder strategier for å overvinne utfordringer, må Armenia forfølge et proaktivt diplomati for å finne løsninger som sikrer landets sikkerhet og territorielle integritet. Å engasjere seg i dialog med Aserbajdsjan og Tyrkia, med støtte fra internasjonale meglere, er avgjørende for langvarig fred.
– Armenia bør styrke båndene med EU (inkludert å søke EU-medlemskap), USA og andre globale makter. Dette inkluderer å utnytte sitt medlemskap i organisasjoner som Den eurasiske økonomiske union (EAEU), samtidig som det søker å utvide sitt samarbeid med vestlige land.
– Armenia bør fokusere på økonomiske reformer som fremmer entreprenørskap, reduserer korrupsjon og tiltrekker seg utenlandske investeringer. Å prioritere sektorer som teknologi, landbruk og fornybar energi kan hjelpe med å diversifisere økonomien.
Les også: Milepæl: Geopolitika og franske Conflits inngår strategisk partnerskap
– Å investere i utdanning og fremme en kultur av kritisk tenkning og sivilt engasjement er essensielt for å bygge et motstandsdyktig samfunn som er i stand til å navigere geopolitiske utfordringer.
– Armenia må også forbedre sin evne til å oppdage, analysere og motvirke hybride trusler, inkludert feilinformasjon, kyberangrep og ekstern innblanding. Dette vil kreve tett samarbeid med internasjonale partnere og utvikling av robuste interne mekanismer.
– Ved å adressere disse utfordringene med en proaktiv og strategisk tilnærming, kan Armenia styrke sin geopolitiske posisjon og oppnå sine politiske ambisjoner, og sikre en trygg og velstående fremtid.
– Hvor ser du landet ditt om 10 år?
– Om 10 år ser jeg for meg at Armenia styrker sin økonomi og teknologisektorer mens det fordyper sine i internasjonale partnerskap, spesielt med ambisjoner om å bli et EU-medlem. Å sikre sikkerhet og forutsigbarhet i regionen vil være avgjørende for å oppnå bærekraftig fremgang og verdig fred.
– Hvorfor ønsker du et partnerskap med Geopolitika?
– Vi er begeistret for å inngå partnerskap med Geopolitika fordi deres ekspertise i profesjonelt å dekke geopolitiske utviklinger, internasjonale relasjoner og utenrikspolitikk samsvarer godt med våre mål hos INFORS Armenia. Som et mediehus fokusert på internasjonale saker, tilbyr Geopolitika en viktig plattform for formidling av passende funn, intervjuer og analyser.
– For INFORS Armenia vil dette partnerskapet gi oss mulighet til å utvide rekkevidden av vår forskning og politiske anbefalinger. Til gjengjeld vil Geopolitika dra nytte av vår dype, region-spesifikke analyse og ekspertise, og bidra til en mer nyansert forståelse av det geopolitiske miljøet.
– Sammen sikter vi mot å fremme en mer informert dialog om internasjonale saker og styrke våre respektive bidrag til globale og regionale sikkerhetsdiskusjoner.
– Som små nasjoner skilt av store geografiske avstander i et internasjonalt system dominert av stormaktskonkurranse, hvordan kan Armenia og Norge hjelpe hverandre til å blomstre som nasjoner?
– Armenia og Norge, til tross for deres geografiske avstander, kan støtte hverandre ved å utnytte sine unike styrker og erfaringer. Norges avanserte teknologiske og energisektorer kan tilby Armenia verdifulle innovasjoner og ressurser, mens Armenias strategiske posisjon og ekspertise i regionale dynamikker tilbyr innsikt som er gunstig for Norges utenrikspolitikk. Ved å fremme samarbeid på områder som teknologi, utdanning og sikkerhet, kan begge nasjoner forbedre sin motstandskraft og blomstre i det komplekse globale landskapet.
– Å analysere geopolitikk gjennom politisk realisme er ikke vanlig blant nordmenn, men verden beveger seg stadig mer i den retningen. Hva vil du si til dem?
– Jeg ville sagt at det å omfavne politisk realisme, spesielt strukturell realisme, tilbyr en pragmatisk tilnærming til å forstå og navigere kompleksitetene i global geopolitikk. Når systemet av internasjonale relasjoner blir mer konkurransedyktig og multipolart, gir politisk realisme verdifulle innsikter i maktdynamikker, statlige interesser og strategiske beregninger.
– Ved å innlemme dette perspektivet, kan nordmenn oppnå en dypere forståelse av globale trender og forbedre deres evne til å utforme effektiv utenrikspolitikk i en verdensorden som forandrer seg raskt.
