En utforskning av de dype kulturelle splittelsene innad i dagens Tyrkia, avdekket gjennom skillelinjene mellom «hvite» og «brune» tyrkere.
I de to første delene (1) (2) av Geopolitikas dybdeintervju med en forvist tyrkisk intellektuell og professor, Dr. Yüksel Hos, har vi gjentatte ganger referert til begrepene «hvite tyrkere» og «brune tyrkere». Disse termene beskriver borgere av den moderne tyrkiske republikken som besitter veldig forskjellige – og ofte motstridende – verdenssyn og verdier, selv om det er mange nyanser av grått mellom de to gruppene.
Begrepet «hvite tyrkere» refererer generelt til relativt liberale og vestlig-orienterte tyrkiske statsborgere som ser på Europa og Vesten som en sivilisasjonsmodell. På den andre siden, er «brune tyrkere» typisk mer religiøse og konservative, og ser til islam som en inspirasjonskilde for å best styre samfunnet. Mens «hvite tyrkere» ser Tyrkias fremtid i den europeiske familien av nasjoner og i EU, føler «brune tyrkere» en sterkere tilknytning til den muslimske ummah’en (nasjonen) og uttrykker nostalgi for kalifatet.
Historisk sett har «hvite tyrkere» dominert staten og regjeringsinstitusjonene i Tyrkia siden opprettelsen av den moderne tyrkiske republikken i 1923, da Atatürk selv kan regnes som en av disse. Men dette endret seg i 2003 da den islamistisk orienterte sterke mannen, Recep Tayyip Erdogan, som hovedsakelig støttes av «brune tyrkere», kom til makten. Nå, inn i det tredje tiåret av Erdogans styre, ser det ut til at Atatürks sekulære arv og europeiske retning er truet, da Tyrkia stadig fjerner seg mer fra Europa – både politisk og kulturelt.
Men hva er bakgrunnen til disse opplagte forskjellene? Ifølge Dr. Hos kan ikke disse konseptene fullt ut forstås uten å grundig undersøke det historiske perspektivet. Faktisk kan det hele spores tilbake til de siste dagene av Det osmanske riket og det påfølgende kaoset over hele den østlige middelhavsregionen, som følge av Den tyrkiske uavhengighetskrigen (1919-1923).
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
På kanten av historie og modernitet: Tyrkias uforutsigbare fremtid
