For 80 år siden ble Hitlers stolthet, slagskipet Tirpitz, senket i en dramatisk alliert operasjon utenfor Tromsø.
Angrepet, som krevde omfattende planlegging og modige mannskaper, satte en stopper for «Beistets» terror på havet og bidro til en avgjørende seier i krigen, ifølge en artikkel hos The History Press.
Tirpitz var det største krigsskipet i den tyske marinen, og ble ansett som en alvorlig trussel mot de allierte. Med sine enorme kanoner og sterke pansring ble skipet omtalt som «Beistet».
Royal Navy og RAF var fast bestemt på å nøytralisere Tirpitz, som flere ganger hadde vist sin potensielle dødelighet. Frykten for skipet var stor blant de allierte, som mente Tirpitz kunne forstyrre forsyningslinjene til Sovjet og true sikkerheten i Nord-Atlanteren.
Operasjon Catechism – Slaget som avgjorde
Det var den 12. november 1944 at Royal Air Force (RAF) lyktes med det som tidligere hadde vært et nærmest umulig oppdrag. Etter en rekke mislykkede angrep fikk RAF til slutt gjennomført «Operasjon Catechism».
Med Lancaster-bombefly lastet med tunge Tallboy-bomber, klarte britiske styrker å senke Tirpitz utenfor Håkøya ved Tromsø.
Les også: Frigjøringen av Finnmark for 80 år siden i dag: I skyggen av invasjonen
– Det var en vanskelig operasjon, men vi visste at dette var vår beste sjanse, sa en av pilotene som deltok i angrepet, i et tidligere intervju.
Bombene slo gjennom skipets pansring, noe som førte til en voldsom eksplosjon og etterlot skipet delvis veltet i vannet. Over 1000 tyske sjømenn mistet livet i angrepet.
En avgjørende seier
Senkingen av Tirpitz markerte slutten på en langvarig alliert kampanje for å nøytralisere «Hitlers skip». Historikeren John Brown mener at dette angrepet var et av de viktigste vendepunktene i sjøkrigen i Nord-Atlanteren.
– Med Tirpitz ute av bildet kunne de allierte styrke forsyningslinjene sine til Sovjet og omdirigere ressursene mot andre kritiske mål, forklarte han.
Minnes 80 år senere
I dag, 80 år etter angrepet, har Håkøya blitt et sted for ettertanke og refleksjon. Lokale minnemarkeringer hedrer både de som mistet livet, og de som risikerte alt for å gjennomføre angrepet. For mange er dette en viktig påminnelse om krigens ofre og de strategiske slagene som bidro til frigjøringen.
