Jernbanedirektoratet anbefaler at all persontogtrafikk i Norge fortsatt skal kjøpes gjennom offentlige avtaler
Vy sier de er klare for konkurranse – enten det blir anbud på alle strekninger eller åpning for kommersiell drift på utvalgte linjer, kom det frem i en pressemelding den 19. februar.
Direktoratet la 19. februar frem sin utredning om fremtidige trafikkavtaler for persontog. Bakgrunnen er at dagens avtaler for trafikkpakkene 1–3 og Flåmsbana utløper mellom 2027 og 2029.
Anbefalingen er tydelig: Konsept 4, full offentlig tjenesteytelse (FOT). Det betyr at staten inngår avtaler om offentlig kjøp på alle linjer, med noen få unntak.
Direktoratet viser til at det ikke foreligger konkrete og forpliktende planer fra operatører om å drive linjene fullt ut kommersielt. Uten slike planer mener de risikoen er for stor for at Norge kan stå uten togtilbud når dagens kontrakter løper ut.
Vy: – Klare uansett modell
Vy signaliserer imidlertid at selskapet er beredt på begge utfall.
– Vy er klare for å delta i konkurransen om togmarkedet i Norge, uansett om det blir anbudstrafikk på alle strekninger slik Jernbanedirektoratet anbefaler, eller om det blir åpnet for kommersiell trafikk på utvalgte strekninger, sier konserndirektør for persontog Erik Røhne.
Les også: Russiske jernbaner i dyp krise – mangel på tog, folk og last
Selskapet har tidligere drevet dagtog på Bergensbanen og Dovrebanen kommersielt uten statsstøtte. I dag kjører Vy tog til Göteborg og Malmö uten avtale med staten, samt helgeavganger mellom Oslo og Stockholm. Det planlegges også kommersiell trafikk mellom Oslo og København i samarbeid med danske DSB.
Ifølge markedsdialogen som inngår i utredningen, finnes det betinget kommersiell interesse særlig for deler av strekningene Oslo–Trondheim og Oslo–Bergen. Men forutsetningen har vært tilgang til statlig eid togmateriell gjennom Norske tog – noe direktoratet mener er vanskelig innenfor dagens rammer.
EØS-regler og politisk handlingsrom
Utredningen tar utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke, som åpner for kommersiell drift. Samtidig understrekes det at staten kan kjøpe togtilbud der markedet ikke leverer det som trengs for å nå transportpolitiske mål.
Jernbanedirektoratet advarer mot å basere seg på en modell med ren kommersiell drift uten garantier. Ifølge rapporten kan det føre til at lønnsomme avganger prioriteres, mens mindre lønnsomme forbindelser faller bort.
Konsept 4 vurderes som mest robust, fordi det gir staten full kontroll over tilbudet og reduserer risikoen for brudd i togtrafikken.
Diskusjonen handler dermed ikke bare om konkurranse, men om styring: Skal norsk jernbane være et marked på kommersielle vilkår – eller et helhetlig offentlig styrt transportsystem? Regjeringen må nå ta stilling til hvordan fremtidens togmarked skal innrettes.
Ukrainsk sikkerhetstjeneste pågrep russiske agenter i Odessa – kartla luftvern og togruter
