Eksperter advarer om at Taliban-prosjektet Qosh Tepa Canal kan destabilisere hele regionen. Den enorme vannkanalen vil tappe opptil en tredel av Amu Darya-elven, som allerede er livsnerven for flere land i Sentral-Asia.
Bygges midt i vannkrise
Afghanistan og Sentral-Asia er på vei mot en mulig «konfrontasjon» på grunn av byggingen av Qosh Tepa Canal, skriver forsker og journalist Galiya Ibragimova i en analyse publisert av Carnegie Russia and Eurasia Center 3. september. Hun peker på at ingen diplomatisk løsning er funnet, melder bne IntelliNews.
– Foreløpig utvikler situasjonen seg gjennom ren treghet mot en form for konfrontasjon, skriver Ibragimova.
Kanalen, som Taliban begynte å bygge etter maktovertakelsen i 2021, skal være ferdig om to til tre år. Nesten halvparten av den planlagte strekningen på 285 kilometer er allerede fullført.
– Dette prosjektet vil straks forrykke den skjøre balansen i vannforbruket i Sentral-Asia, advarer hun.
Vannmangel forverres
Amu Darya brukes i dag mest av Usbekistan, Turkmenistan og Tadsjikistan. Med kanalen må vannet også deles med Afghanistan. Ifølge Ibragimova er det allerede alvorlig vannmangel i regionen.
– Tidligere rammet det hovedsakelige jordbruket. Nå er det ofte ikke nok vann til husholdninger, og til og med drikkevann, sier hun.
Les også: Vann som våpen: Kinas «økodominans»-strategi i Himalaya 🔒
Samtidig har Afghanistan et legitimt krav. Rundt 30 prosent av elvens vann stammer fra afghanske fjell. Landet bruker i dag bare to kubikk-kilometer årlig – elleve ganger mindre enn Usbekistan og fem ganger mindre enn Turkmenistan.
Risiko for dårlig bygging
I 2023 kollapset en del av kanalen under bygging, og vannet flommet ut over 30 kvadratkilometer land. Myndighetene i Kabul har aldri innrømmet ulykken, men hendelsen økte bekymringen for at Taliban bygger med utdaterte metoder.
Ifølge Ibragimova mangler kanalen betongvegger og solide bredder, noe som kan føre til store lekkasjer i den sandholdige jorda. Hun peker på at en løsning kan være å forsterke kanalen og samtidig redusere vannkrevende bomullsproduksjon i Usbekistan og Turkmenistan.
Kan hjelpe Afghanistans jordbruk
På den positive siden kan prosjektet styrke Afghanistans tørkerammede landbruk og redusere landets avhengighet av opiumproduksjon, som i 2021 sto for rundt 15 prosent av BNP.
– Selv om Taliban ikke er anerkjent som legitime myndigheter, har nabolandene forsøkt å ha uformelle samtaler om vannbruk. Men de har ingen reell innflytelse. Taliban understreker at dette er et internt spørsmål, sier Ibragimova.
– Den eneste muligheten for nabolandene er å prøve å opprettholde et fungerende forhold til Taliban og trekke dem inn i det regionale samarbeidet, legger hun til.
Advarsler fra flere hold
I mai gikk Kasakhstan sammen med Usbekistan og Turkmenistan og advarte mot at prosjektet kan destabilisere vannforsyningen.
I oktober 2023 understreket også lederen for Den eurasiske utviklingsbanken, Nikolai Podguzov, at regionen står foran store vannmangler. Allerede uten kanalen ventes underskuddet å bli mellom fem og tolv kubikk-kilometer årlig innen 2028–2029. Dette kan ramme både jordbruk, drikkevann og energiproduksjon.
Vannkrise i Iran: Ideologisk sløsing med en stadig knappere ressurs 🔒
