Tørke, synkende grunnvann og gamle avtaler skjerper striden om grenseelvene mellom Mexico og USA. Trump-administrasjonens tolltrussel bidro i januar til at Mexico lovet å betale sin vannskuld innen fem år.
Kortversjonen
- USA brukte tolltrusler for å presse Mexico til å betale ned en enorm vannskjeld fra grenseelvene.
- Den aldrende vannavtalen fra 1944 gir USA større handlingsrom enn Mexico under alvorlig tørke.
- Mexicos nye vannlov møter skepsis, og striden om vannressursene truer nå handelsavtalen mellom landene.
Mexico måtte blant annet avstå vann fra San Juan-elven, som etter planen skulle ha forsynt Monterrey, landets nest største by med 5,4 millioner innbyggere. USA hadde truet med 5 prosent toll på alle varer importert fra Mexico dersom landet ikke gjorde opp vannskulden, skriver Le Monde.
Striden synliggjør svakheter ved vannavtalen fra 1944, som regulerer delingen av vann fra Colorado-elven og Rio Bravo. Den sistnevnte utgjør store deler av grensen mellom Mexico og Texas og kalles Rio Grande i USA.
Avtalen gir ikke landene samme handlingsrom under tørke. USA kan redusere vannkvoten til Mexico, forutsatt at landet kutter sin egen tildeling tilsvarende. Siden 2020 har USA i gjennomsnitt redusert den årlige leveransen til Mexico med 27 prosent, ifølge Le Monde.
Mexico har samtidig bare levert om lag halvparten av vannet fra Rio Bravo som landet skylder Texas. Avtalen åpner ikke for at Mexico kan redusere denne kvoten ved tørke, og uleverte vannmengder overføres til neste femårsperiode. Det har gitt Mexico et akkumulert underskudd på én milliard kubikkmeter.
– Forskjellsbehandlingen er nå åpenbar for et klimafenomen som bare vil forsterke seg, sier økonomen Ismael Aguilar-Benitez, som er tilknyttet det teknologiske instituttet i Monterrey.
Les også: Konflikten mellom India–Pakistan: Vannkrig-spøkelset
Også en avtale fra 1906 gir USA adgang til å redusere vannleveransene til Juarez-dalen ved tørke. De siste fem årene har dalen fått 42 prosent av vannet den hadde krav på. Avtalen forutsetter også at USA reduserer eget forbruk, men under forhandlingene sikret USA seg 843 millioner kubikkmeter, mot 74 millioner til Mexico.
I Juarez-dalen bruker bønder avløpsvann fra Ciudad Juárez til vanning. Vannet er ubehandlet, og ifølge lederen for områdets irrigasjonsforening dyrkes det derfor bare bomull og alfalfa til dyrefôr, ikke matvekster. Grunnvannet er blitt for brakt og saltholdig for avlinger.
På den amerikanske siden har uttaket av grunnvann også skapt konflikt. USAs høyesterett slo i august 2025 fast at New Mexico hadde pumpet opp for store mengder vann på bekostning av bønder i Texas og Mexico. Delstaten ble pålagt å redusere uttaket med 7 prosent.
Vannstanden i Elephant Butte-demningen, som holder tilbake vann fra Rio Bravo oppstrøms for dalen, har ikke vært over 14 prosent på mer enn tre år, opplyser driftsleder Carolyn Donnelly. Grunnvann omfattes imidlertid ikke av avtalene fra 1906 og 1944, selv om det er tett knyttet til vannføringen i elvene.
Mexico vedtok i januar 2026 en ny vannlov som pålegger vannmyndigheten Conagua å begrense konsesjoner for grunnvannsuttak. Eksperter tviler ifølge Le Monde på om loven vil bli håndhevet, blant annet fordi myndighetene har få ansatte i felt og fordi nedstenging av brønner kan utløse konflikt med bønder.
Republikanske senatorer fra Texas har krevd at håndhevingen av 1944-avtalen blir et vilkår ved revisjonen av handelsavtalen mellom Canada, USA og Mexico. Mexicos president Claudia Sheinbaum avviser koblingen.
– Dette er et klimaspørsmål, ikke et handelsspørsmål, sier Sheinbaum.
