Den amerikanske hæren har i 2026 prioritert den vestlige halvkule og Indo-Stillehavet, samtidig som krigen mot Iran og Ukrainas kamp mot Russland påvirker styrkeoppsettet i Midtøsten og Europa.
Kortversjonen
- Den amerikanske hæren omstrukturerer sine styrker i 2026 for å prioritere den vestlige halvkule og Indo-Stillehavet.
- USA har nylig trukket seg ut fra baser i Syria og Irak, samtidig som militært nærvær i Europa gjennomgås.
- I Indo-Stillehavet styrkes avskrekkingen gjennom internasjonale øvelser og nye flerdomenekommandoer med avansert teknologi.
Omleggingen omfatter nye kommandoer, færre rådgivningsstyrker og en gjennomgang av USAs militære nærvær i Europa, skriver Defense News.
Ny kommando for den vestlige halvkule
Hæren opprettet sent i 2025 en ny kommando for den vestlige halvkule, med hovedkvarter ved Fort Bragg i Nord-Carolina. Kommandoen samler tre større kommandoer og skal blant annet håndtere forsvar av hjemlandet, krisehåndtering og samarbeid om regional sikkerhet.
Samtidig er flere av hærens globale rådgivningsbrigader avviklet. To Security Force Assistance Brigades er beholdt, hvorav én er knyttet til USAs sørkommando. Sørkommandoen opprettet også i august en fast felles operativ stab for å samordne innsatsen med 18 partnerland mot karteller og andre grenseoverskridende kriminelle nettverk. Hæren har dessuten gjenopplivet jungeltrening i Panama etter flere tiårs opphold.
Endret nærvær i Midtøsten og Europa
I april stengte amerikanske styrker flere baser i Syria og overlot dem til regjeringsstyrker, noe som avsluttet et tiår med amerikansk tilstedeværelse. USA forlot også formelt Irak forrige måned, etter mer enn to tiår med krig. Samtidig er utplasseringen av 82. luftbårne divisjon i regionen forlenget til ett år som følge av krigen med Iran. En brigade fra 10. fjelldivisjon er også varslet sendt til regionen, uten at hæren har oppgitt tidspunkt.
Les også: Vestens svik mot Syrias kurdere 🔒
I Europa avlyste hæren brått den planlagte utplasseringen av 2. panserbrigade fra 1. kavaleridivisjon til Polen. Senere kunngjorde Pentagon at 5000 soldater skulle sendes til landet. Ifølge Pentagons talsperson Sean Parnell var dette en midlertidig utsettelse av planen om å redusere antallet brigade-stridsgrupper i Europa fra fire til tre.
Pentagon startet i sommer en bred gjennomgang av amerikanske styrker, baser og styrkeoppsett i Europa. Gjennomgangen kan vare i opptil seks måneder. Hæren fortsetter samtidig å delta i flernasjonale øvelser, og soldater har vært rotert gjennom en treningsstøttemisjon i Kyiv for å lære om droneenheter.
Avskrekking i Indo-Stillehavet
Avskrekking har preget hærens arbeid i Indo-Stillehavet. Den store Balikatan-øvelsen på Filippinene samlet i år styrker fra blant annet USA, Filippinene, Australia, Canada, Frankrike, Japan og New Zealand. Øvelsen har over tid endret innretning fra kontraterror til store kampoperasjoner.
I juni opprettet hæren en ny flerdomenekommando i regionen. Den samler konvensjonelle styrker med et nettverk av sensorer, droner, presisjonsvåpen, kunstig intelligens og elektronisk krigføring. Hæren planlegger fire slike kommandoer, inkludert én i Japan.
I Afrika er den 2. rådgivningsbrigaden, som var knyttet til Afrikakommandoen, lagt ned. Kommandoen har fått redusert styrkene med 75 prosent på ti år. I Arktis har hæren ikke varslet store endringer, men ingeniører undersøker nye standarder for helikopterlandinger på is, noe som kan gi luftfarten tilgang til mer terreng.
