Ungarn har gått til sak mot EU etter at renter fra frosne russiske statsaktiva brukes til militær støtte til Ukraina. Budapest hevder at deres stemmerett ulovlig ble satt til side, og ber nå EU-domstolen gripe inn.
IntelliNews melder at søksmålet ble formelt registrert som sak C-319/25 og akseptert av EU-domstolen 25. august. Ungarn hevder at landets stemmerett i det europeiske fredsfondet (EPF) ble fratatt i strid med EU-traktater og prinsippet om likhet.
Bakgrunnen er beslutningen om at renter fra Russlands frosne sentralbankmidler skal gå til våpen og militær støtte til Ukraina. Ifølge rapporter utgjør dette 3–5 milliarder euro i året (omtrent 35–58 milliarder kroner). Hele 99,7 prosent av midlene er øremerket Ukraina.
– Budapest mener dette er ulovlig, siden landet er medlem av fondet uten å bidra økonomisk, men likevel ble overkjørt, heter det i klagen.
Oljerørledning skaper konflikt
Forholdet mellom Kyiv og Budapest har de siste ukene blitt kraftig forverret. Ukrainas angrep med droner og missiler mot Druzhba-rørledningen, som leverer russisk olje til Ungarn, førte til harde ordvekslinger.
Ungarn og Slovakia ba EU-kommisjonen presse Ukraina til å stanse angrepene. USAs president Donald Trump tok samtidig Orban i forsvar og sa han var «svært sint» på Ukraina for å stanse oljestrømmen.
Langvarig rettsprosess
Siden Russland invaderte Ukraina i 2022, har vestlige land frosset rundt 300 milliarder dollar (ca. 3 300 milliarder kroner) i russiske midler, to tredeler av dem i EU. Overskuddet fra disse midlene sikrer et G7-lån på 50 milliarder dollar (omtrent 550 milliarder kroner) til Ukraina.
Les også: Befolkningen i Sør-Ungarn tar loven i egne hender for å bekjempe ulovlig innvandring 🔒
EU og medlemslandene har siden 2022 gitt Ukraina 186 milliarder dollar (ca. 2 040 milliarder kroner) i militær, økonomisk og humanitær støtte. Bare EPF har bidratt med 12,8 milliarder euro (145 milliarder kroner).
Rettssaken kan ta flere år, men EU-bistanden vil fortsette gjennom den nye Ukraina-fasiliteten. Ungarn har allerede et lignende søksmål gående fra juni 2024, som fortsatt er uavklart.
Polsk press mot Ukraina
Samtidig møter Ukraina økende motstand fra Polen. 26. august uttalte visestatsminister Wladyslaw Kosiniak-Kamysz at Warszawa vil blokkere Ukrainas EU-søknad hvis landet ikke anerkjenner massakrene i Volhynia under andre verdenskrig som folkemord.
Polen har levert våpen til Ukraina, men på det økonomiske området har forholdet vært langt mer anstrengt. Landet har forbudt import av ukrainsk korn, og polske lastebilsjåfører har blokkert grensene i protest mot billigere ukrainsk transport.
Når Ukrainas fritak for EU-toll gikk ut i juli, var Polen sentral i å hindre en fornyelse. Det betyr titalls millioner euro (flere hundre millioner kroner) i ekstrautgifter for Kyiv.
Ungarn fratatt vertsrolle for EU-toppmøte grunnet Orbáns «fredsdiplomati» 🔒
