Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan spilte en sentral rolle i å holde Venezuelas president Nicolás Maduro ved makten, til tross for internasjonale sanksjoner, anklager om korrupsjon og omfattende kriminell virksomhet.
Ifølge Long War Journal ga Ankara både diplomatisk beskyttelse, økonomisk samarbeid og tilgang til internasjonale markeder.
Tyrkias nære forhold til Venezuela ble tydelig etter at Maduro ble pågrepet av amerikanske styrker 3. januar. Kort tid etter sa USAs senator Lindsey Graham til journalister at Maduro «kunne ha endt opp i Tyrkia», med henvisning til en mulig avtale der den avsatte lederen frivillig ga fra seg makten mot eksil.
Erdogan har over flere år bygget tette bånd til autoritære ledere som Russlands Vladimir Putin, Kinas Xi Jinping og Irans øverste leder Ali Khamenei. Alle støttet også Maduro-regimet. Siden 2016 har Tyrkia gradvis styrket sitt nærvær i Venezuela og gjort et begrenset forhold om til et strategisk samarbeid.
Handelen mellom landene økte kraftig, fra under 200 millioner dollar (rundt 2,1 milliarder kroner) i 2017 til over 1,1 milliarder dollar (om lag 11,6 milliarder kroner) året etter. Tyrkiske myndigheter satte senere som mål å nå fem milliarder dollar i årlig handel.
Les også: Tyrkias maktambisjoner etter Assads fall: Spiller på alle fronter 🔒
Politisk støtte etter kuppforsøket
Forholdet mellom Maduro og Erdogan ble særlig tett etter kuppforsøket i Tyrkia i 2016. Maduro var blant de første som offentlig støttet Erdogan.
Til gjengjeld tok Ankara tydelig avstand fra vestlige lands anerkjennelse av opposisjonslederen Juan Guaidó som Venezuelas midlertidige president i 2019. Erdogan oppfordret Maduro til å stå imot press fra USA og Europa.
Etter Madurós pågripelse har Erdogan derimot vært påfallende stille og har ikke kritisert Washington.
Gull, energi og sanksjonsomgåelse
Tyrkias engasjement i Venezuela har i stor grad dreid seg om energi og gruvedrift – sektorer som er hardt rammet av amerikanske sanksjoner. I 2024 diskuterte partene tyrkisk deltakelse i olje- og gassprosjekter, samt planer om et tyrkisk-finansiert gjødselanlegg knyttet til Venezuelas statlige petrokjemiselskap Pequiven, som er sanksjonert av USA.
Særlig gullhandelen har vært viktig. Siden 2018 har tyrkiske aktører samarbeidet med venezuelanske myndigheter om gruvedrift i Orinoco-området, som er preget av ulovlig utvinning, miljøødeleggelser og grove menneskerettighetsbrudd. Samme år importerte Tyrkia venezuelansk gull verdt nær 900 millioner dollar, rundt 9,5 milliarder kroner.
Denne handelen har vært koblet til korrupsjon. Forretningsmannen Alex Saab, senere arrestert av amerikanske myndigheter, brukte tyrkiske selskaper til å selge venezuelansk gull og kjøpe sterkt overprisede matvarer til regimets subsidierte matprogram CLAP.
Narkotika og økt amerikansk oppmerksomhet
Tyrkia har også blitt et viktig transittland for kokain fra Latin-Amerika med tilknytning til Venezuela. Tyrkiske myndigheter rapporterte kraftig økning i kokainbeslag etter 2020, særlig via havnen i Mersin.
I 2021 hevdet den kriminelle eksilfiguren Sedat Peker at politisk tilknyttede personer la til rette for narkotikasmugling mellom Venezuela og Tyrkia. Anklagene ble avvist, men aldri fullt oppklart.
Ifølge Long War Journal kan Tyrkias rolle som økonomisk og logistisk livline for Maduro nå bli gjenstand for skjerpet gransking fra amerikanske myndigheter.
Tyrkisk intellektuell: – Nasjonalisme og nepotisme lammer Tyrkia 🔒
