Donald Trumps nye tollpolitikk har kastet bensin på et allerede ustabilt globalt marked – og kan endre verdenshandelen for alltid.
I begynnelsen av april måned 2025 erklærte tidligere president Donald Trump en rekke nye tollbarrierer og handelsrestriksjoner som dramatisk endrer USAs handelspolitikk. Selv skrev jeg i Finansavisen at Toll er feil medisin. Jeg reflekterer her litt mer enn det som stod i Finansavisen. Disse tiltakene markerer en eskalering av Trumps proteksjonistiske linje og har utløst sterke reaksjoner internasjonalt. Nedenfor følger en refleksjon over hvilke tolltiltak som ble lansert, hvordan de henger sammen med Trumps tidligere handelspolitikk, og hvordan de påvirker globale handelsforbindelser og geopolitikk. Avslutningsvis diskuteres framtidige implikasjoner i lys av historisk kontekst og nåtidens realiteter.
Nye tollbarrierer våren 2025
Trump-administrasjonen innførte i april 2025 et sett med omfattende tollsatser på import til USA. Tiltakene, omtalt som “Liberation Day”–tariffer av Trump selv, innebærer blant annet:
- 10% grunnleggende toll på alle importvarer fra alle land, med virkning fra 5. april 2025. Dette er en generell minstesats på tvers av praktisk talt all import til USA.
- Høyere “gjensidige” tollsatser mot rundt 60 utvalgte land som anklages for urettferdige handelshindringer. Satsene varierer betydelig: f.eks. 34% på import fra Kina, 20% på varer fra EU og 24% på Japans eksport. Enkelte land rammes enda hardere – Vietnam, Kambodsja og Sør-Korea står overfor satser på henholdsvis 46%, 49% og 25%. Disse forhøyede tollsatsene trer i kraft fra 9. april 2025.
- Unntak og parallelle tiltak: Canada og Mexico skjermes fra den nye 10%-grunnsatsen og de “gjensidige” tollene i første omgang. Dette skyldes at de allerede er underlagt egne tolltiltak (25%-toll knyttet til Trumps tidligere ordre om fentanyl/migrasjon) og fortsatt omfattes av unntak for varer som oppfyller USMCA-frihandelsavtalen. Også varer som allerede er tollbelagt av andre årsaker – slik som stål, aluminium og biler – unntas fra de nye tariffene. Trump har dessuten indikert at ytterligere toller på kritiske råvarer som kobber, legemidler, halvledere og trelast kan komme snart.
I tillegg til disse tollene strammet Trump inn et kjent smutthull: små forsendelser fra utlandet som tidligere kunne komme tollfritt inn (den såkalte de minimis-grensen) blir nå ilagt avgift, noe som spesielt rammer rimelige kinesiske netthandelsvarer. Samlet sett representerer april-tiltakene et dramatisk brudd med tidligere praksis – det er de høyeste handelsbarrierene USA har hatt på over hundre år, og de setter store deler av verdenshandelen under nye vilkår.
Sammenheng med Trumps tidligere handelspolitikk
De nye tollbarrierene i 2025 bygger videre på – og forsterker – Trumps velkjente handelspolitiske linje fra hans første presidentperiode (2017–2021). Trump har lenge hevdet at USA blir utnyttet i internasjonal handel, med vedvarende handelsunderskudd som bevis. Allerede i sin første periode iverksatte han en rekke proteksjonistiske tiltak: en handelskrig mot Kina gjennom gjensidige tolløkninger, toll på stål og aluminium globalt (inkludert mot nære allierte), samt en omforhandling av NAFTA (til USMCA) for å få strengere betingelser. Denne hardhendte tilnærmingen var ofte motivert av Trumps syn at toll er et nødvendig virkemiddel for å “gjøre Amerika stort igjen” og gjenreise industriarbeidsplasser hjemme.
Les også: Finansprofessor på Peking University: – Overinvesteringer leder Kina mot økonomisk ruin 🔒
Historisk har Trump vist bemerkelsesverdig konsistens i sin toll-retorikk. Allerede på 1980-tallet tok han til orde for kraftige tariffer på handelspartnere som “plyndrer” USA. Jeg så et intervju med Trump gjennomført av Oprah hvor han sier akkurat det samme han sier i dag. Under valgkampen i 2024 lovet han eksplisitt å gjeninnføre “utbredte toller” for å frigjøre amerikansk økonomi fra det han ser som urettferdige avtaler. Å erklære en nasjonal krise knyttet til handelsunderskudd og bruke nødlover (IEEPA fra 1977) for å innføre universaltoll i 2025, er således kulminasjonen av en ide han har promotert i flere tiår.
Det er klare paralleller mellom Trumps nye grep og hans tidligere politikk, men forskjellene ligger i skala og omfang. I første periode var tolltiltakene mer selektive – rettet mot spesifikke land (særlig Kina) eller sektorer (f.eks. metall, solceller, vaskemaskiner), ofte som forhandlingskort. Nå, derimot, har Trump iverksatt globale og altomfattende tariffer i et slag. Observatører påpeker at mens Trumps første periode inneholdt mye toll-«trusler» og begrensede innrømmelser til handelspartnere, så er 2025-tiltakene en langt mer uforbeholden konfrontasjon med det etablerte handelssystemet. Trump selv rammet det inn som en “uavhengighetserklæring” for amerikansk økonomi, der han endelig leverer på sitt langvarige løfte om harde toller uten å la seg stoppe av advarsler.
Det er verdt å merke seg at Trumps syn står i kontrast til historiske erfaringer. Under talen i Rose Garden hevdet han at USA aldri skulle ha forlatt høy-tollregimet for hundre år siden, og antydet at 1930-tallets depresjon kunne vært unngått med fortsatte tollmurer. Den etablerte historiefortellingen er motsatt – den beryktede Smoot–Hawley-tollloven av 1930, som økte amerikanske tollsatser kraftig, er bredt ansett for å ha forverret depresjonen og utløst gjengjeldelse globalt. Ingen amerikanske presidenter har forsøkt noe lignende siden den gang – før nå. At Trump ignorerer slike advarsler, viser hvordan de nye tiltakene springer ut av en nasjonalistisk handelstenkning som han “ser ut til å tro på fra dypet av sin sjel”, i motsetning til mange andre politikkområder.
Reaksjoner og internasjonale handelsforbindelser
Trumps aggressive tollpolitikk har utløst umiddelbare reaksjoner fra USAs handelspartnere og rystet globale markeder. Mange land ser de nye tollene som starten på en ny handelskrig, og har signalisert tiltak for å beskytte sine interesser. Få timer etter kunngjøringen falt børser verden over kraftig – investorer frykter en global økonomisk nedtur og stigende priser på alt fra sko til smarttelefoner.
Flere av USAs nærmeste allierte uttrykker skuffelse eller har varslet mottiltak:
- EU: Europakommisjonens president Ursula von der Leyen kalte Trumps linje uakseptabel og bekreftet at EU forbereder mottiltak for å beskytte europeiske interesser. EU rammes av 20% USA-toll og har allerede truet med gjengjeldelse dersom ikke en forhandlingsløsning nås. Tysklands økonomiminister Robert Habeck uttalte at Europa nå må legge press på Trump, slik at han “føler det samme presset” tilbake.
- Kina: Kinesiske myndigheter fordømte de nye tollene (34% på kinesiske varer) som ensidig bølleadferd og et brudd på WTO-regelverket. Beijing svarte raskt med sin egen tolløkning på 34% på all import fra USA gjeldende fra 10. april. I tillegg innfører Kina eksportrestriksjoner på strategiske rare earth-metaller og svartelister en rekke amerikanske selskaper – et klart tegn på en tilspisset handelskrig.
Les også: Tysk bilindustri i sjokk: – Nok en spiker i kista etter Trumps straffetoll
- Japan: Japans handelminister omtalte de amerikanske tollene (24% mot Japan) som “svært beklagelige”. Tokyo krever å bli unntatt og vurderer “dristige og hurtige” motreaksjoner. Selv statsministeren beskrev situasjonen som en “nasjonal krise” idet Japans aksjemarked stupte til det laveste på mange år.
- Canada og Mexico: Nabolandene er formelt unntatt de nye spesialtollene, men Canadas statsminister Mark Carney (som tiltrådte etter Trudeau) reagerte sterkt. Han anklaget USA for å forlate sin historiske rolle som forkjemper for økonomisk samarbeid og lovet “målrettede og kraftfulle” mottiltak. Mexico har på sin side signalisert at de ikke vil speile tollene direkte, men heller lansere et eget omfattende program for å støtte mexicansk økonomi under de nye forholdene. Begge land står i en særstilling ettersom de allerede er underlagt Trumps tidligere 25%-toll knyttet til migrasjonskrisen, og derfor i praksis har tollbarrierer å håndtere selv om USMCA-avtalen fortsatt gir tollfrihet for visse varer.
- Andre allierte: Storbritannias regjering (PM Keir Starmer) advarte at en handelskrig ikke ligger i britisk interesse, men utelukker ikke tiltak – London publiserte til og med en indikativ liste over amerikanske produkter som kan bli gjenstand for britisk gjengjeldelsestoll hvis det kommer så langt. Sør-Koreas ledelse kalte inn krisemøter for å støtte berørte eksportnæringer (biler er spesielt utsatt under 25%-tollen). Australia tar avstand fra “et kappløp mot bunnen” og vil forsøke å forhandle seg ut av tollene via eksisterende avtaler fremfor å gjengjelde, for å unngå høyere priser for australske forbrukere.
Disse reaksjonene illustrerer en rask forverring av internasjonale handelsforbindelser. Allierte som EU, Japan og Canada – som USA tradisjonelt samarbeider tett med – føler seg rammet og ser seg nødt til å svare. Samtidig forsøker enkelte land å dempe konflikten: Noen asiatiske handelspartnere (f.eks. Singapore) har eksplisitt valgt ikke å innføre gjengjeldelsestoll, med argumentet at å straffe USA-varer bare vil øke kostnadene hjemme uten å løse problemet. Like fullt er konsensusen blant USAs partnere at Trumps tiltak underminerer tilliten i handelsforhold. Flere land forbereder formelle klager til Verdens handelsorganisasjon; Kina har allerede tatt saken til WTO og kaller USAs oppførsel et “grovt brudd” på regelverket, mens f.eks. Brasil vurderer lignende skritt juridisk for å kunne slå tilbake.
I sum har Trumps handelspolitiske linje i april 2025 skapt en svært anspent situasjon globalt. USAs viktigste handelspartnere advarer om et alvorlig slag mot verdenshandelen. Vi ser tegn til en generell fragmentering: Blant nære demokratier spriker responsen fra direkte motoffensiv (EU, Canada) til tilbakeholdenhet (Storbritannia, Australia), mens rivaler som Kina går til aggressive mottiltak. Denne splittelsen og uforutsigbarheten gjør internasjonale handelsforbindelser mer ustabile enn på flere tiår.
Geopolitiske konsekvenser
Handel og geopolitikk henger tett sammen, og Trumps nyeste tollregime kan få vidtrekkende geopolitiske konsekvenser. For det første utfordres USAs lederrolle i det globale økonomiske systemet. Etter andre verdenskrig har USA i stor grad vært arkitekten bak stadig friere verdenshandel, men ved å “smadre” gjeldende normer på denne måten risikerer Trump å svekke USAs troverdighet som partner. Canadas statsminister oppsummerte følelsen blant mange allierte ved å si at USA nå ser ut til å ha abdisert som forkjemper for internasjonalt økonomisk samarbeid. Europeiske ledere som Emmanuel Macron har allerede oppfordret til å revurdere økonomiske bånd til USA – Macron tok til orde for at europeiske selskaper bør midlertidig stanse investeringer i USA som svar på Trumps handelspolitikk. Slik retorikk, om den omsettes i praksis, kan føre til et kjøligere forhold mellom vestlige allierte og en større vekt på strategisk autonomi i Europa.
Les også: Trump-toll kan gi lavere priser i Europa
Forholdet mellom stormaktene USA og Kina går inn i en ny isfront. Handelskrigen mellom verdens to største økonomier blusser nå opp i full skala, med toller og restriksjoner på et nivå som kan tvinge fram en raskere økonomisk frikobling (decoupling). Kinas motreaksjoner – inkludert begrensning av kritiske råvareleveranser til USA – har geopolitiske undertoner: Beijing viser at de har ess i ermet som kan ramme amerikansk høyteknologi og forsvarsindustri (ved å nekte tilgang til sjeldne mineraler, svarteliste forsvarsrelaterte aktører, osv.). Dette setter også andre land i Asia i en vanskelig posisjon, da mange er økonomisk avhengige av både USA og Kina. Økt press kan drive disse landene til å velge side eller i det minste diversifisere bort fra én stormakt, noe som potensielt kan styrke regionale handelsblokker som RCEP (den regionale avtalen i Asia som ekskluderer USA).
Globalt risikerer man at handelssplid forplanter seg til sikkerhetspolitikk. Dersom handelsallianser svekkes, kan det også påvirke viljen til å samarbeide om andre globale utfordringer. For eksempel kan NATOs samhold utfordres hvis USA og EU er i økonomisk konflikt. Land som Sør-Korea og Japan, som er avhengige av USA for sikkerhet, kan oppleve en lojalitetskonflikt mellom sikkerhetsalliansen og egne økonomiske interesser. Samtidig kan rivaliserende makter utnytte splittelsen: Russland, som allerede er i konflikt med vesten, vil kunne tjene på at USA og Europa får et anstrengt forhold – både politisk og økonomisk. Andre fremvoksende makter, som India, kan forsøke å fylle tomrom ved å styrke sin handel med for eksempel Europa, mens de selv er rammet av amerikanske toller (India fikk 26% USA-toll og har uttrykt misnøye). Slik kan nye partnerskap og allianser oppstå, om enn basert på motstand mot USAs politikk.
På et overordnet plan sender Trumps tolltiltak et signal om at æraen med globalisering og frihandel er under omveltning. Noen kommentatorer har trukket paralleller til Brexit i sin historiske betydning – altså at USA nå gjør en “nasjonaløkonomisk løsrivelse” fra en verdensorden den selv var med å skape. Dette byr på geopolitiske muligheter og utfordringer: Muligheten for andre stormakter til å revidere institusjoner som WTO og IMF (der USA tradisjonelt hadde føringen), men også utfordringen med at økonomisk fragmentering kan øke risikoen for internasjonale konflikter. Historien fra 1930-årene viser at når land tyr til “meg selv først”-politikk og gjensidig isolasjonisme, kan det forverre globale kriser og skape grobunn for ekstrem nasjonalisme. Det gjenstår å se om verden 2025–2026 går inn i en lignende felle, men advarslene fra økonomer og diplomater tyder på en alvorlig bekymring for nettopp dette.
Fremtidige implikasjoner og avsluttende refleksjoner
De umiddelbare effektene av Trumps tollbarrierer merkes allerede i form av markedsuro, høylytte diplomatiske protester og økt usikkerhet for bedrifter. Spørsmålet er hva som skjer videre – vil disse tiltakene bli en ny permanent tilstand, eller er de forhandlingskort i et spill som skal ende i nye avtaler? Trump har selv antydet at tariffene gir USA et “kraftig forhandlingskort” og at han er åpen for å redusere dem dersom handelspartnerne fjerner sine barrierer. De blandede signalene fra Det hvite hus – noen rådgivere kaller det et pressmiddel, mens Trump offentlig feirer tollene som varige seire – gjør fremtiden uklar. Vi kan skissere et par mulige utviklinger:
- Forhandlingsrunder og delvis kompromiss: I beste fall kan Trumps harde linje tvinge frem visse innrømmelser fra andre land, slik at man for eksempel får nedsettelse av tollsatser på utvalgte varer eller forbedret markedsadgang for amerikanske produkter. Trump kan da gradvis trappe ned noen av de amerikanske tollene i bytte mot konsesjoner, og utrope dette som seier. Noe lignende skjedde under handelskonflikten med Kina i hans første periode, der en “fase 1-avtale” ble inngått. Forskjellen nå er omfanget og antall land involvert – å oppnå raske innrømmelser fra 60 forskjellige land kan vise seg svært utfordrende. Likevel er det tegn til at enkelte land foretrekker dialog: flere asiatiske og europeiske regjeringer signaliserer vilje til å forhandle innen Trumps frister for ikrafttredelse. En mulig fremtid er dermed intense bilaterale forhandlinger med USA det kommende året, som enten kan dempe konflikten eller ende i brudd.
Les også: Trump raser mot Kina etter straffetoll: – De fikk panikk og gjorde feil
- Vedvarende handelskrig og global tilbakegang: Alternativt kan situasjonen låse seg dersom ingen side vil vise svakhet. Mange land forbereder seg på det verste – for eksempel har Japans regjering antydet at den på kort varsel vil svare “hurtig og kraftig” dersom ingen unntak gis, og EU pakker allerede en mottiltakspakke klar. Dersom tollene og mot-tollene faktisk blir stående over tid, risikerer man en lengre periode med høye handelsbarrierer verden over. Forbrukere vil da merke prisøkninger på alt fra matvarer til elektronikk, og selskaper vil måtte endre forsyningskjeder fundamentalt. Analytikere har advart om at dette kan utløse en global resesjon – J.P. Morgan estimerte at sjansen for global resesjon innen utgangen av 2025 har steget til 60% etter Trumps kunngjøring. En slik økonomisk nedtur kan få politiske implikasjoner: innenriks kan Trumps popularitet synke dersom velgerne opplever jobbtap og dyrtid, og internasjonalt kan nye ledere komme til makten på løfter om å gjenopprette normal handel. I verste fall kan vedvarende økonomisk krigføring eskalere ikke bare økonomisk, men også inn i sikkerhetssfæren – man kunne se en blokkdannelse øst mot vest, og internasjonale samarbeidsarenaer kan bli paralysert av konflikt.
- Omforming av det globale handelssystemet: Uansett kortsiktig utfall, har Trumps handlinger allerede sparket i gang en revurdering av det institusjonelle rammeverket for handel. Verdens handelsorganisasjon (WTO) var allerede under press (ironisk nok blokkerte Trump-administrasjonen ankeorganet i WTO tidligere), og nå ignorerer USA i praksis WTOs prinsipper om ikke-diskriminering ved å ilegge varierende tollsatser utenfor avtalte rammer. Flere land, som Brasil, forbereder nasjonale lover for å kunne svare unilateralt på slike brudd. Det kan indikere at i fremtiden kan vi få flere unilaterale handelstiltak og færre effektive mekanismer for tvisteløsning. Samtidig kan det oppstå nye allianser: land som blir rammet av USAs toller kan velge å styrke handelsbåndene seg imellom for å redusere avhengigheten av det amerikanske markedet. For eksempel kan EU og Kina finne felles interesser i å holde handelsrutene åpne seg imellom, eller utviklingsland i Asia, Afrika og Latin-Amerika kan knytte seg tettere til Kina/EU som alternative motorer hvis USA-markedet svikter. På lengre sikt kan dette lede til et mer multipolart handelsnettverk, der USA ikke lenger er like dominerende. Dette vil markere et historisk skifte – en slags av-globalisering eller regional ny-globalisering – som kan bli stående selv etter at Trump-æraen tar slutt.
Konklusjon
Trumps erklærte tollbarrierer i april 2025 må forstås både i lys av fortiden og med blikk mot fremtiden. Historisk sett representerer de en tilbakevending til en proteksjonisme verden knapt har sett maken til siden mellomkrigstiden. De er kulminasjonen av Trumps særegne økonomiske nasjonalisme, som bryter med konsensusen fra sist halvdel av 1900-tallet om at frihandel gagner alle. I nåtiden skaper disse tiltakene betydelig friksjon mellom USA og resten av verden – allierte er forbløffet eller forbannet, rivaler er provoserte, og global økonomi vakler under utsiktene til en ny handelskrig. Geopolitisk kan dette bli et vippepunkt: enten tvinges en ny balanse frem gjennom forhandling og reform, eller så dykker verden inn i en mer splittet og ustabil æra. I tiden fremover vil mye avhenge av om Trumps harde linje fører til reelle forhandlingsseire, eller om motkreftene nasjonalt og internasjonalt blir sterke nok til å demme opp for – eller reversere – denne kursen. Uansett har debatten om toll versus frihandel fått nytt liv, og utfallet vil forme den globale økonomiens kurs for mange år fremover.
