I presidentens rolige og fremtidsrettede tale skilte én setning seg spesielt ut.
Utenrikspolitikk er vanligvis ikke i spissen i amerikansk politikk, selv om det burde være det. Til tross for faglig skjevhet kan alt – fra masseinnvandring, bortkastet utenlandshjelp, til kriger og inflasjon – forklares ut fra utenrikspolitikken. President Donald Trumps tale til Kongressen onsdag hadde ikke mange referanser til utenrikspolitikk, men noen få setninger skilte seg ut.
Hans presise skille mellom «det katastrofale og inkompetente uttrekket fra Afghanistan» var viktig. «Det var ikke at de trakk seg ut, men hvordan de gjorde det. Kanskje det mest pinlige øyeblikket i landets historie,» forklarte Trump, med henvisning til Pentagons kaotiske og forhastede tilbaketrekning fra Afghanistan, som fortsatt ikke har blitt skikkelig gransket.
Hans liste over den absurde statlige svindelen og sløsingen han pekte på, viste hvor hans nåværende prioriteringer lå i partiets interne kamp. «Åtte millioner dollar for å fremme LHBT i den afrikanske nasjonen Lesotho, som nesten ingen har hørt om,» sa Trump, i en typisk kommentar som demokratene ikke hadde noe godt svar på under beste sendetid.
Hans uttalelse om Ukraina var enda tydeligere. «Jeg jobber også utrettelig for å få slutt på den brutale konflikten i Ukraina. Millioner av ukrainere og russere har blitt unødvendig drept eller såret i denne fryktelige og grusomme konflikten, uten noen ende i sikte,» sa forhandlingssjefen, og understreket at han ikke ser seg selv som en deltaker i konflikten, men som en «ekte nøytral» megler for en våpenhvile uten ytterligere amerikansk innblanding.
Han avsluttet: «USA har sendt hundrevis av milliarder dollar for å støtte Ukrainas forsvar, uten sikkerhet, uten retning. Vil dere fortsette slik i fem år til?» Anklagene mot demokratene som det krigsfremmende partiet var fullstendige. Å kutte i utenlandshjelpen for å opprette et skipsbyggingskontor for å utfordre og overgå Kina, var nettopp den strategiske endringen republikanerne ønsket og fikk.
Men midt i alle disse følelsene var det én setning som skilte seg ut: «Og jeg har også en beskjed i kveld til det fantastiske folket på Grønland. Vi støtter sterkt deres rett til å bestemme over sin egen fremtid, og hvis dere ønsker det, ønsker vi dere velkommen inn i Amerikas forente stater.»
Les også: Tidligere Trump-rådgiver og arktisk kommissær: – Grønlands fremtid ligger hos USA 🔒
Han fortsatte og appellerte til folket ved å forklare hvorfor Grønland er viktig for sikkerheten i Arktis. «Vi skal få det til,» sa han, før han igjen avsluttet med en forsonende tone: «Vi vil holde dere trygge. Vi vil gjøre dere rike. Og sammen vil vi løfte Grønland til høyder dere aldri har drømt om.» Dette var et uvanlig avvik fra den skrytene og bombastiske stilen vi er vant til, og viste en langt mer moden holdning.
For det den er verdt, ble dette lagt merke til. Mens amerikanske medier laget sensasjonelle overskrifter om «vi skal få det til»-delen, bemerket Grønlands næringsminister Naaja Nathanielsen på Facebook at «talen er rettet mot et amerikansk republikansk publikum og skal underholde og sjokkere…. Jeg forstår den amerikanske bekymringen for deres sikkerhet og ser også gode muligheter for økt samarbeid på andre områder.»
Men alt tatt i betraktning var instinktet riktig. Amerikansk utenrikspolitikk og diplomati fungerte alltid best når en fast hånd dempes med en myk tilnærming. Ideen om at USA bare skulle annektere Grønland, selv med makt om nødvendig, er lite tiltalende for mange amerikanere og enda verre for europeere. Fredelig integrasjon og gjensidig fordelaktig handel med andre land er derimot like typisk amerikansk som, vel, eplekake. Den viktigste amerikanske interessen i Arktis er gruvevirksomhet, opprettelse av militærbaser og kanskje bosetting. De to første punktene er lett oppnåelige, og både Grønland og Danmark er klare for en avtale allerede i morgen om nødvendig. Den siste utfordringen er bosetting. Det investeringsnivået Amerika kan legge i Grønland, er utenkelig i EU. Men dette investeringsnivået krever også arbeidskraften som trengs for å bo og arbeide der.
Din ydmyke analytiker skrev nylig et notat om dette tema, der fem viktige metoder for en langsiktig avtale med Grønland ble trukket frem. To av disse, rask investering i Grønland og sikring av Arktis mot uønsket innblanding, ble nevnt av Trump i går kveld.
Arbeidet med å integrere Grønland i en amerikansk interessesfære er et prosjekt som vil ta generasjoner, men denne prosessen begynte med Trumps enkle ord: «hvis dere ønsker det.» Den beste løsningen ville være å drive Grønland mot uavhengighet, eller å inngå en avtale med Danmark som beveger seg i den retningen. Uansett er det lettere å overtale til en avtale enn å tvinge fram en. Trump, den «fredelige forhandleren», bør stole på sine egne bedre instinkter.
Dette innlegget ble først publisert i The American Conservative. Det har blitt oversatt fra engelsk.
George Renner, Arktis og geopolitikk i luftmakten tidsalder 🔒
