I den tyske delstaten Rheinland-Pfalz skaper en personalavgjørelse uro i jaktmiljøet. En tidligere visepresident i delstatens jegerforbund er satt til å lede arbeidet med å gjennomføre en jaktlov mange jegere fortsatt er sterkt kritiske til.
I Rheinland-Pfalz sørvest i Tyskland har gjennomføringen av en ny jaktlov utløst ny politisk strid.
Delstatens nye departement for landbruk, miljø og skogbruk har gitt skogdirektør Gundolf Bartmann fra Trier en sentral rolle i samtalene om hvordan loven skal innføres i praksis.
Bartmann er tidligere visepresident i Landesjagdverband Rheinland-Pfalz, delstatens jegerforbund. Nettopp derfor vekker utnevnelsen reaksjoner.
Ifølge det tyske jaktmediet Wild und Hund skal Bartmann lede arbeidet med den nye delstatsjaktloven og tilhørende forskrifter, som etter planen skal tre i kraft 1. april 2027.
Jaktlov som splitter jegere og skogbruk
For mange kan saken minne om konflikter mellom jakt, skogforvaltning, rovdyrpolitikk og grunneierinteresser. I Tyskland er jaktlovgivningen delt mellom føderalt nivå og delstatene.
Det føderale jaktregelverket setter rammen, mens delstatene regulerer mange av detaljene i egne jaktlover. Det tyske landbruksdepartementet skriver selv at nærmere regler fastsettes i delstatenes egne jaktlover.
Den nye jaktloven i Rheinland-Pfalz ble vedtatt i 2025 og skal i hovedsak tre i kraft fra jaktåret som begynner 1. april 2027. Loven innebærer blant annet endringer i viltforvaltning, jaktvald, jaktleie og håndtering av hjortevilt og skogskader.
Kjernen i striden er balansen mellom jegernes tradisjonelle rolle og skogbrukets ønske om sterkere virkemidler for å redusere beiteskader. Mange tyske skogeiere og forstmyndigheter mener høy bestand av hjortevilt gjør det vanskeligere å forynge skog og tilpasse skogen til klimaendringer.
Les også: Nytt våpenregister lansert: Digitale våpenkort og papirløs overføring
Mange jegere frykter på sin side at loven gir skogforvaltningen for stor innflytelse, svekker jaktretten og gjør jegerne mer til redskap for offentlig bestandsregulering enn selvstendige viltforvaltere.
Ulven blir del av jaktretten
Et annet betent punkt er ulven.
Rheinland-Pfalz har besluttet å ta ulven inn i delstatens jaktlov. Myndighetene understreker samtidig at dette ikke i seg selv betyr fri jakt på ulv. Ulven skal fortsatt ha helårsfredning, og uttak av problemulv krever særskilt tillatelse så lenge artsvernet ikke endres.
Bakgrunnen er at EU og tyske føderale myndigheter har beveget seg mot mer fleksibel ulveforvaltning. Delstaten mener jegernes lokalkunnskap og tilstedeværelse i terrenget kan bli viktig dersom problemulv skal tas ut raskere i fremtiden.
Mistenkes for å stå nær lovens tilhengere
Departementet beskriver Bartmann som en brobygger mellom ulike interesser.
Kritikerne ser det annerledes. De viser til at Bartmann under lovprosessen skal ha støttet flere av hovedgrepene i den nye loven, særlig den sterke rollen til skogbruksfaglige vurderinger.
I jaktmiljøet tolkes derfor utnevnelsen av enkelte som et tegn på at myndighetene ønsker en mer samarbeidsvillig jaktstemme i gjennomføringen av loven.
Saken har også fått partipolitisk sprengkraft. AfD-opposisjonen i delstatsparlamentet i Mainz anklager ministerpresident Gordon Schnieder fra CDU for å svikte jegerne ved ikke å trekke loven tilbake.
Striden viser hvordan jaktpolitikk i Europa i økende grad handler om mer enn jakt alene. Den berører skogskader, klima, rovdyr, eiendomsrett, matproduksjon og statens rolle i naturforvaltningen.
Estland vil endre våpenloven: – Skal styrke beredskapen i kriser
