våpentyper som anses som særlig skadelige eller vilkårlige, skriver Defense News.
Kortversjonen
- Nettstedets treghet kan skyldes lokale problemer på din enhet dersom andre enheter fungerer som normalt.
- Bruk av inkognitovindu hjelper med å avdekke om nettleserutvidelser eller hurtigbuffer skaper konflikter med nettsidens innhold.
- Deaktivering av utvidelser en etter en i standard nettleser identifiserer den spesifikke årsaken til forsinkelsen.
Landene skal avgjøre om det er mulig å oppnå enighet om en ikke-bindende tekst. Teksten kan åpne for forhandlinger om forbud og regulering av dødelige autonome våpensystemer, også omtalt som LAWS.
Et flertall av landene på møtet støtter utkastet, men USA og Russland har foreslått sene endringer og strykninger, ifølge to diplomatiske kilder. Den russiske delegasjonen i Genève ville ikke kommentere saken, mens den amerikanske delegasjonen ikke umiddelbart svarte på en forespørsel om kommentar.
– Vinduet for å komme til enighet blir mindre, sier en av de diplomatiske kildene til Reuters.
Les også: Skyggenettverk og propaganda: historien bak KGBs «Operasjon SIG» – del 2
En annen kilde sier diplomatene kan gå tom for tid, og at viktige bestemmelser som har vært diskutert i flere år, kan bli tatt ut av teksten. Det kan ende uten en avtale, ifølge kilden.
Bekymringen gjelder blant annet halvautonome våpen som kan identifisere og angripe mål med ulik grad av selvstendighet. Slike systemer har fått økt oppmerksomhet i konfliktområder som Ukraina, Sudan og Midtøsten.
Human Rights Watch og kampanjen Stop Killer Robots har advart om at våpensystemer, hvorav noen bruker kunstig intelligens, kan opptre uforutsigbart og øke risikoen for dødelige feil.
Landene er enige om at internasjonal humanitærrett gjelder for autonome våpen. Særskilte bindende internasjonale standarder for slike systemer finnes imidlertid nesten ikke.
USA har de siste seks månedene inntatt en hardere linje, ifølge en høytstående diplomat. Washington foretrekker retningslinjer framfor en juridisk
