14. juli, 2024

Terrorismens påvirkning på urbane landskap: Et geopolitisk annleggsområde

Share

Dette notatet sikter mot å utforske et lite behandlet spørsmål ved skjæringspunktet mellom geopolitisk (her urban) forskning og terrorismestudier.

I de siste årene har vi i den fransktalende verden sett en økning i arbeid som integrerer et geografiske og geopolitiske perspektiver i analysen av terrorisme [1], men det gjenstår fortsatt store oppgaver å utforske eller konsolidere. Spesielt bør vi gå dypere inn på de territoriale effektene av terrorhandlinger, utover det viktige bidraget fra tverrfaglig arbeid som definerer terrorismestudiene og fører til vesentlige teoretiske fremskritt [2]. Ettersom terrorisme, spesielt som en voldelig form for politisk kommunikasjon, først og fremst er et urbant fenomen, er fordelen med en tilnærming som fokuserer på hvordan ulike terrorhandlinger påvirker bylandskapets komponenter, opplagt.

For å gi en strukturert innføring i denne problemstillingen, er notatet delt inn i to deler. Den første delen gir en kort oversikt over eksisterende litteratur om emnet, mens den andre delen presenterer analyser av urbane landskap i Paris. Disse analysene baserer seg på fem fotografiske dokumenter som tydelig viser effektene av terrorisme.

En kort gjennomgang av spørsmålet

Temaet som vi foreslår å utforske her er tydelig avgrenset; Det handler om fotavtrykket som forholdet mellom terrorisme og antiterrorisme har på urbane landskap [3]. For å nærme seg dette temaet kan man for eksempel dra nytte av studier som omhandler byers sårbarhet overfor terrorisme [4], og påvirkningen denne typen vold har på urban morfologi (red. amn: læren om hvordan ord er bygget opp) [5]. Blant de få studiene som tilbyr både teoretiske betraktninger og case-studier om spesifikke urbane aspekter ved terrorisme, forblir Savitchs’ litt gamle artikkel uunnværlig [6].

Selv om det ligger på periferien av vårt hovedtema, bidrar en interessant studie om bildene fra de mer eller mindre spontane demonstrasjonene etter terrorangrepene i Paris i januar 2015 til en dypere forståelse av de sosiale og romlige kontekstene [7]. På samme måte kan man ikke overse analysen av de midlertidige og/eller permanente minnesmerkene som oppstår i kjølvannet av angrep, og som ofte fører til diverse kontroverser [8].

Når det gjelder arbeid som er direkte relatert til problemstillingen i dette notatet, er det verdt å fremheve Coaffees grundige studie av situasjonen i London, som inkluderer fotografiske dokumenter [9]. Hans tilnærming har videre beriket andre studier [10]. Den (lite eller ikke) angstfremkallende naturen til anti-terrortiltak har vært gjenstand for en interessant studie i Danmark [11].

Dessverre forhindrer mangel på komparative studier oss i å trekke endelige konklusjoner om emnet. I den nåværende tilstanden av litteraturen har vi bare en artikkel som skisserer de store linjene i problemstillingen som vi utforsker i dette notatet [12], selv om dens teoretiske rammeverk er ganske fjern fra det krysningspunktet mellom urban geografi, geopolitikk og terrorismestudier som vi utforsker her. Til slutt behandler en nylig studie [13], basert på de sosiale og romlige konsekvensene av angrepet i Nice (14. juli 2016, 86 døde), flere aspekter som også angår vår diskusjon, selv om det er på en indirekte måte [13].

Urbane landskap, bilder og terrorisme

Før vi fortsetter med analysen av dokumentene som illustrerer vår tilnærming, er to foreløpige bemerkninger nødvendige. Først, på det metodologiske planet, må vi understreke den enorme nytten av fotografiske dokumenter for studiet av det urbane landskap, både med tanke på struktur og tidlige utviklinger. Et foto tatt med en spesifikk problemstilling i tankene, som for eksempel studiet av hvordan bylandskapet påvirkes av terrorisme, tillater en detaljert analyse av et vitenskapelig interesseobjekt. Dette inviterer til å gå fra et rutinemessig syn på byen til et mer ekspertmessig blikk, støttet av en problemstilling som fortsatt er under utvikling [14].

Les også: Hvordan OSINT kan forbygge og forhindre terrorisme 🔒

Det er også viktig å være klar over at de urbane objektene som vises i dokumentene som følger, representerer et bestemt tidspunkt, og er derfor daterte, i forholdet mellom terrorisme og anti-terrorisme. De forskjellige urbane tiltakene vi finner representert er utformet basert på en analyse av de mest vanlige operasjonelle metodene til terroristaktører [15], samt anbefalingene fra internasjonale institusjoner som FN for å motvirke denne typen trusler [16]. Dette innebærer at selv små og forutsigbare teknologiske nyvinninger, som for eksempel bruk av droner, bærbare rakettutskytere eller mindre avanserte giftige stoffer, vil kunne gjøre mange av de avbildede sikkerhetstiltakene delvis foreldete.

FIGUR 1. PARIS, MAI 2024. ANNEKS TIL NASJONALFORSAMLINGEN, RUE DE L’UNIVERSITÉ, 7. DISTRIKT. FOTO: ANNE-LAURE BONNEL.

Beskyttelse ved bruk av betongblokker for å hindre inntrengning av kjøretøy, og/eller parkering av en bombeladet bil umiddelbart nær bygningen.

FIGUR 2. COURBEVOIE, MAI 2024. TOTALTÅRNET, LA DÉFENSE-KVARTALET, PLACE DE LA COUPOLE. FOTO: ANNE-LAURE BONNEL.

Her er betongblokker arrangert slik at de gir maksimal anti-inntrengningseffekt, supplert med plantekasser som inneholder vegetasjon. Denne typen objekter, i tillegg til deres eventuelle estetiske kvalitet, er ment å dempe den angstfremkallende naturen til anti-terrortiltak. I bakgrunnen er metallbarrierer installert for å kanalisere fotgjengertrafikken mot overvåkede innganger.

FIGUR 3. MAI 2024. VINTERCIRKUS, RUE AMELOT, 11. KVARTAL, PARIS. FOTO: ANNE-LAURE BONNEL.

Tre elementer bidrar til beskyttelsen mot terrorisme på dette stedet: Først, betongklossene som utgjør hindringer for parkering og inntrengning av kjøretøy. Deretter, et gitter som hovedsakelig forhindrer fotgjengerinntrengninger. Til slutt, et overvåkningskamera (tydelig synlig til høyre for inngangen) fullfører sikringen av stedet.

FIGUR 4. PARIS, MAI 2024. AVENUE OCTAVE GRÉARD, 7. KVARTAL. FOTO: ANNE-LAURE BONNEL.

Blant de mest utbredte anti-terrortiltakene i urbane landskap finner vi utvilsomt søppelkasser. Etter flere vellykkede eller avvergede angrep i Paris gjennom 1980- og 1990-tallet, hvor eksplosiver ble plassert i dette vanlige elementet i det urbane rom, har to avgjørende endringer blitt standardisert. For det første, er utsiden av søppelkassene laget med minimalt med materialer, arrangert slik at de etterlater tomme overflater for å begrense spredningen av splinter i tilfelle en eksplosjon. For det andre, tilstedeværelsen av gjennomsiktige indre poser gjør det mulig å identifisere mistenkelige gjenstander, spesielt improviserte eksplosive enheter.

FIGUR 5. SENTER FOR NYE INDUSTRIER OG TEKNOLOGIER, PLACE DE LA DÉFENSE, PUTEAUX, JUNI 2024. FOTO: ANNE-LAURE BONNEL.

Bruken av store bokstaver laget av robuste materialer er vanlig på steder hvor tiltak mot inntrengning er nødvendig. I dette tilfellet er det supplert med avrundede barrierer som tjener samme funksjon. To «antiterrorist» søppelkasser (til høyre) komplementerer dette landskapet som er organisert med tanke på sikkerhet.

Disse eksemplene gir et første innblikk i et lovende forskningsfelt innen terrorisme. På et tidspunkt hvor denne forskningen endelig konsolideres fra et vitenskapelig perspektiv, blir også de tverrfaglige utvekslingene stadig mer fruktbare. Problematikken, som har en sterk geografisk komponent og utforskes i dette notatet, demonstreres ytterligere ved bruk av fotografisk dokumentasjon. Dette markerer en tilbakevending til de vanlige metodene for forskning på urbane landskap.

Les også: Sosiale mediers rolle i moderne terrorisme 🔒

Til slutt bør det ikke gå ubemerket hen at tiltakene som er diskutert her, svarer perfekt på kommunikasjonsaspektet ved forholdet mellom terrorisme og anti-terrorisme. De transformerte urbane landskapene bærer også varierte og komplementære budskap. For myndighetene handler det om å demonstrere, spesielt gjennom synlige og til dels angstfremkallende objekter, at bekymringen for befolkningens sikkerhet er vedvarende. Terroristene, på sin side, formidler et allestedsnærværende budskap gjennom disse omformede urbane landskapene som bekreftelse på deres skadepotensial…

Denne artikkelen ble først publisert i Revue Conflits. Den har blitt oversatt fra fransk.

Bibliografi

[1] Se for eksempel : Dory D. 2019, « Le terrorisme comme objet géographique : un état des lieux », Annales de Géographie, n° 728, 5-36 ; Dory D. ; Théry H. 2021, Mettre le 11 septembre à sa place. Réflexions géographiques sur les réalités du terrorisme dans le monde », La Géographie, N° 1583, 40-45 ; Dory D. ; Théry H. 2022, « L’approche géographique du terrorisme : questions de méthode », L’Information Géographique, Vol. 86, 29-48.

[2] Dory D. ; J.-B. Noé (Dirs.), 2022, Le Complexe Terroriste, VA Éditions, Versailles ; Dory D. 2024, Étudier le Terrorisme, VA Éditions, Versailles.

[3] Denne dialektiske relasjonen har spesielt ført til en teoretisk modellering i det som er kjent som ‘Crelinsten-modellen’. For mer informasjon, se: Dory D. 2022, « L’antiterrorisme : approches critiques et avancées théoriques », Sécurité Globale, N° 29, 69-81.

[4] Spesielt : Mitchell J. K. 2003, « Urban Vulnerability to Terrorism Hazard », in : Cutter S. L. et Al. (Eds.), The Geographical Dimensions of Terrorism, Routledge, New York-London, 17-25 ; Baudouï R. 2015, « La vulnérabilité de villes au terrorisme », Les Annales de la recherche urbaine, N° 110, 118-127.

[5] Bloomberg S. B. ; Sheppard S. 2007, « The Impacts of Terrorism on Urban Form », Brookings-Wharton Papers on Urban Affairs, 257-296.

[6] Savitch H. V. 2005, « An Anatomy of Urban Terror : Lessons from Jerusalem an Elsewhere », Urban Studies, Vol. 42, N° 3, 361-395.

[7] Houllier-Guibert C.-E. 2016, « La symbolique des lieux urbains en France lors des attentats de janvier 2015 », EchoGéo, (en ligne), Sur le Vif.

[8] Truc G. ; Bazin M. 2019, « Les gardiens de la mémoire : mobilisations et conflits d’appropriation autour des mémoriaux post-attentats à Madrid, Londres et Paris », Ethnologie française, Vol. 49, N° 1, 63-75.

[9] Coaffee J. 2004, « Recasting the ‘Ring of Steel’ : Designing Out Terrorism in the City of London ? », in : Graham S. (Ed.), Cities, War and Terrorism. Towards an Urban Geopolitics, Blackwell, Malden, 276-296.

[10] Coaffee J. et Al. 2009, « The Visibility of (In)security : The Aesthetics of Planning Urban Defences Against Terrorism », Security Dialogue, Vol. 40, N° 4-5, 489-511.

[11] Dalgaard-Nielsen A. et Al. 2016, « Visible Counterterrorism Measures in Urban Spaces – Fear-Inducing or Not ? », Terrorism and Political Violence, Vol. 28, N° 4, 692-712.

[12] Drongiti A ; Masson D. 2022, « Crises terroristes et ambiances urbaines : quelles marques les attentats laissent-ils aux villes ? » Revue Internationale d’Urbanisme, N°13, (en ligne).

[13] Emsellem K. et Al. 2021, « Pertes et modifications spatiales : la Promenade des Anglais après l’attentat du 14 juillet 2016 », Urbanités, N° 15, (en ligne).

[14] I denne sammenhengen innebærer forskningsprosjektet vi har påbegynt, som omhandler effektene av terrorisme på urbane landskap, en systematisk innsamling av fotografiske dokumenter som bidrar til en slags database, finansiert gjennom folkefinansiering av Anne-Laure Bonnel.

[15] Marret J.-L. 2000, Techniques du Terrorisme, PUF, Paris.

[16] CTED, 2019, Responding to terrorist threads against soft targets, Washington.

Fremtidstrender i terrorisme 🔒

Daniel Dory
Daniel Dory
Forsker og konsulent i geopolitisk analyse av terrorisme. Har blant annet jobbet som førsteamanuensis ved Universitetet i La Rochelle og viseminister for regional planlegging i den bolivianske regjeringen. Lory er medlem av Conflits' vitenskapelige utvalg.

Les mer

Siste nytt