Nederlandsk hjemmetjeneste var preget av skjemaer, kontroll og oppstykket omsorg. Så uviklet en gruppe frustrerte sykepleiere en ny modell. Resultatet har vekket internasjonal oppsikt.
På 1990-tallet ble hjemmetjenesten i Nederland slått sammen i store, regionale enheter. Sykepleie og praktisk hjelp ble integrert, men omleggingen fikk konsekvenser.
Forskning viste at sykepleiernes arbeid ble redusert til tekniske oppgaver. Mange oppgaver ble overlatt til rimeligere hjelpere. Nye ledernivåer vokste frem, ofte uten erfaring med arbeid med pasienter. Kontinuitet og kvalitet ble svekket.
– Mange hjemmesykepleiere var frustrert over en effektivitetstyrt og byråkratisk måte å gi omsorg på, sa Jos de Blok under et foredrag ved Erasmus University.
Han var selv sykepleier da han i 2006 var med på å starte Buurtzorg Nederland.
Små team med ansvar for hele mennesket
I stedet for å dele opp omsorg i faste pakker og tidsblokker, valgte Buurtzorg små, selvstyrte team i hvert nabolag. Hvert team består av rundt 10–12 sykepleiere som følger 50–60 pasienter.
I dag har organisasjonen rundt 14.000 ansatte. Over 900 team gir hjelp over hele landet. Administrasjonen er liten. De fleste jobber direkte med pasienter.
Internasjonalt prøves modellen ut i mer enn 24 land, blant dem Sverige, Japan og Storbritannia.
Les også: Trump: WHO advarer mot global helsekrise
Pasientens behov først
De Bloks grunnidé var enkel: Pasientens behov skal styre, ikke systemets krav.
– Teamene registrerer det som er meningsfullt for pasienten og for dem selv, ikke fordi systemet krever det, har han sagt.
Tradisjonelle systemer kartla hva pasienter ikke klarer. Buurtzorg spurte heller: Hva trenger du faktisk?
En sykepleier fortalte om en eldre pasient med familie som ønsket å hjelpe, men var usikker på hvordan. I stedet for å følge en fast sjekkliste, brukte hun tid på å veilede familien.
Noen besøk tok lenger tid. Andre krevde ikke medisinsk innsats i det hele tatt.
Tillit fremfor kontroll
Sykepleierne styrer selv turnus, ansettelser og oppfølging. Bare 20 regionale veiledere og et lite støtteapparat bistår dem.
– Du kan organisere arbeidet ditt selv. Du kan planlegge dine egne avtaler og bestemme når du kommer. Du har mye frihet, og de stoler på deg, sa en økonomisk ansvarlig i organisasjonen.
En studie fra KPMG i 2015 viste at Buurtzorg i 2013 brukte i snitt 108 timer hjemmetjeneste per pasient årlig, mot 168 timer hos andre tilbydere. Likevel rapporterte pasientene høy tilfredshet.
Ifølge forskerne tyder det på at sykepleierne ikke gir mer hjelp enn nødvendig, selv om finansieringen åpner for det.
Modellen bygger på én enkel tanke: Systemet skal tjene omsorgen – ikke omvendt.
Historisk rettssak kan gi sosiale medier skylden for unges psykiske helse
