Georgias vei mot Europa står i fare etter vedtakelsen av den såkalte «utenlandsk innflytelse»-loven, en handling som har utløst fordømmelse fra både inn- og utland. Loven anses som et skritt tilbake for demokratiet i landet.
I en rapport fra Le Monde kommer det frem at Georgias kontroversielle lov om «utenlandsk innflytelse» ble vedtatt på tirsdag, til tross for et veto fra president Salome Zourabichvili. Ifølge opposisjonen vil denne datoen vil bli husket som «svikets dag» i den tidligere sovjetrepublikken, som ligger i Kaukasus og som har vært splittet mellom en pro-europeisk befolkning og en pro-russisk regjering.
Lovforslaget, som er modellert etter en tilsvarende russisk lov, er rettet mot å stilne sivilsamfunnet og uavhengige medier, og er ifølge Brussel uforenlig med europeiske normer og verdier. Lovens vedtakelse markerer et mulig stoppunkt for landets integrasjon i Europa, kun fem måneder etter at det oppnådde offisiell kandidatstatus for EU-medlemskap.
Protestene har pågått i to måneder med bred støtte fra befolkningen, hvor nær 80% av landets 3,7 millioner innbyggere ifølge meningsmålinger ønsker å bli en del av EU. Demonstrantene, som har sett lovforslaget som et forræderi mot den georgiske grunnloven, viste sin motstand ved å samle seg i store mengder utenfor parlamentet under avstemningen.
Les også: Hva kan Europa gjøre for Armenia? 🔒
Parlamentet overstyrte presidentens veto med 84 mot 4 stemmer, en handling som ble møtt med voksende internasjonalt press og advarsler om at slik lovgivning kunne skade Georgias demokratiske og vestlige aspirasjoner. Statsminister Irakli Kobakhidze viste samtidig til en ny visumliberaliseringsavtale med Beijing, et tegn på at regjeringen også ser mot Østen i sin utenrikspolitikk.
Konstitusjonelle utfordringer og muligheten for appell til konstitusjonsdomstolen gjenstår, men håpet om en uavhengig rettslig gjennomgang er lite, ettersom domstolen er under kontroll av det styrende partiet. Denne situasjonen bekreftes av Davit Zedelashvili, en spesialist i konstitusjonell rett.
Motstanderne av loven, sjokkerte men bestemte, har ikke til hensikt å gi opp. Deres neste steg er å mobilisere stemmer for å utfordre regjeringspartiet Georgian Dream i de kommende parlamentsvalgene i oktober. Med støtte fra både innenlandske og internasjonale krefter, håper de å gjenopprette landets kurs mot europeisk integrasjon.
