Donald Trump gjorde nærmest rent bord under Super Tuesday.
Da hjalp det ikke at utfordreren Nikki Haley doblet antallet delegater fra 43 til 87 i kampen om Det republikanske partis presidentkandidatur i november 2024.
Super Tuesday kalles dagen hvor både Det demokratiske parti og Det republikanske parti (GOP) fordeler flertallet av sine delegater på partiets presidentnominerte. GOP har 2.429 delegater til fordeling, og det trengs 1.215 delegater for å vinne kappløpet.
I går 5. mars gikk Super Tuesday av stabelen i 15 delstater. Alabama, Arkansas, California, Colorado, Maine, Massachusetts, Minnesota, North Carolina, Oklahoma, Tennessee, Texas, Vermont og Virginia avholdt primærvalg, mens Alaska og Utah hadde caucuser.
Nå er resultatene fra Super Tuesday klare: Donald Trump håvet inn 777 delegater i tillegg til de 276 delegatene som han allerede hadde, og har dermed sikret seg støtte fra 1.053 delegater. Den tidligere presidenten mangler dermed 162 delegater for å kunne utropes til GOPs presidentkandidat.
Trumps kampanje prosjekterer at Trump vil nå denne grensen i primærvalgene 12. mars. Da er det delstatene Georgia, Hawaii, Mississippi og Washingtons tur. De siste primærvalgene skal finne sted 4. juni.
Nikki Haley, USAs tidligere ambassadør til FN og tidligere guvernør i South Carolina, dro på sin side inn 44 delegater i tillegg til de 43 delegater som hun hadde før Super Tuesday, til sammen 87 delegater.
Trumps nest største utfordrer, nåværende Florida-guvernør Ron DeSantis, er etter alt å dømme ute av dansen. DeSantis fikk ikke en eneste delegat under Super Tuesday, og har dermed ni delegater.
I en kommentar til resultatet skriver USA Today at Haley ikke desto mindre «fortsatte å avsløre den tidligere presidentens svakheter når det gjelder moderate velgere og i vippestater».
I det føderale distriktet Columbia fikk Haley 63 prosent oppslutning, mot Trumps 33 prosent, og stakk dermed av med distriktets 19 delegater. Og i delstaten Vermont danket Haley ut Trump med 50 mot 46 prosent. Vermont har ni delegater.
Men i delstatene hvor Trump gikk av med seieren, gjorde han det til gavns. Der lå Haleys oppslutning ofte flere titalls prosentpoeng bak Trumps. Om ikke annet ble Haley den første kvinnen som har vunnet et primærvalg i GOP, bemerker USA Today.
Nå er spørsmålet hvor tidlig – eller sent – Haley vil kaste inn håndkleet. I denne forbindelsen stiller USA Today spørsmålene som fortsatt er ubesvart: Vil Haley støtte Trumps kandidatur? Vil hun gå tilbake på løftet sitt om å ikke stille som partiuavhengig kandidat?
– Haley har vist at Trump ikke er uovervinnelig, og hans kampanje har grunn til å bekymre seg over at en betydelig andel av velgere som lener i konservativ retning ikke vil at han skal være republikanernes hærfører, oppsummerer USA Today.
Etter Super Tuesday ligger det an til at Donald Trump blir GOPs presidentkandidat i valget 5. november og der skal utfordre sittende president Joe Biden fra Det demokratiske parti.
Biden anses ikke å ha reelle utfordrere i sitt parti, noe som ble bekreftet på Super Tuesday. I skrivende stund har Biden 1.659 delegater, viser en oversikt fra The New York Times.
Bidens to fremste utfordrere, Marianne Williamson og Dean Phillips, har til sammen langt under ti prosent oppslutning. USA Today bemerker at den største trusselen mot Biden trolig finnes utenfor partiet.
Til tross for valgløfter som sletting av studiegjeld og utbedret infrastruktur er særlig unge, venstreorienterte velgere misfornøyd med Biden på grunn av hans påståtte passivitet overfor konflikten på Gaza.
Oppdatering 6. mars kl. 13:15: En kilde nær Nikki Haley uttalte for kort tid siden at hun vil trekke seg fra kampen om å bli republikansk presidentkandidat. Den offisielle kunngjøringen forventes klokken 16 norsk tid.
