Russland er et steg nærmere en avtale om en marinebase i Sudan, samtidig som landets tilstedeværelse i Middelhavet er usikker.
Sudans utenriksminister Ali Youssef Ahmed al-Sharif bekreftet nylig at det ikke er uenighet om avtalen, forutsatt at regjeringsstyrkene Sudanese Armed Forces (SAF) vinner borgerkrigen eller oppnår en fastlåst situasjon med de opprørske Rapid Support Forces (RSF) ifølge The Maritime Executive.
Russisk avtale fortsatt gyldig
Under et besøk i Moskva forrige uke møtte Ali Sharif sin russiske motpart Sergej Lavrov. Selv om marinebasen ikke var tema under samtalene, understreket han at avtalen står ved lag.
– Avtalen er signert, og det er ingen hindringer. Vi er helt enige, sa Sharif.
Russland inngikk opprinnelig avtalen om marinebasen under tidligere diktator Omar al-Bashirs styre. Etter at han ble styrtet i et kupp i 2019, tok SAF kontroll over store deler av landet. I 2021 erklærte SAF-ledelsen at avtalen ville bli gjennomgått for å sikre at den tjente Sudans interesser.
Strategisk betydning for Russland
Den pågående borgerkrigen i Sudan siden 2023 har forsinket arbeidet med baseavtalen. En russisk forsyningsbase i Sudan – den første i Afrika – kan gi Moskva sårt tiltrengt tilgang til en militær tilstedeværelse i regionen.
Les også: Video: Nedskutt russisk lastefly i Sudan
Russlands base i Tartus, Syria, har vært en sentral del av landets Middelhavsflåte i 50 år, men med russiske skip som har forlatt havnen og syriske myndigheter som patruljerer området og hindrer russisk adgang, ser Moskva ut til å ha mistet reell kontroll over basen.
Moskva leter etter alternative baser, og det gjenstår å se om aktører som den libyske krigsherren Khalifa Haftar eller Algeries regjering vil tilby en havn for den russiske flåten. Uansett er Sudans vilje til å tilby Russland en base en positiv utvikling for Kreml.
Begrensninger og utfordringer
Som en logistikkbase vil havnen i Sudan kunne romme fire krigsskip, inkludert atomdrevne fartøy. Noen analytikere mener dette vil gjenopprette Russlands permanente nærvær i Indiahavet, som de mistet da sovjetbasene i Berbera (Somalia) og Nokra (Eritrea, tidligere en del av Etiopia) ble stengt henholdsvis i 1997 og 1991.
En russisk marinebase i Sudan ville sannsynligvis først brukes som et logistikkpunkt, men kan på sikt utvikles til å støtte mer avanserte flåteoperasjoner i Rødehavet og Det indiske hav. Udaloy-klasse destroyere (som avbildet over) eller lignende store overflateskip kan potensielt bli en del av en russisk flåtestyrke stasjonert i Sudan dersom marinebasen i Port Sudan blir en realitet.
Samtidig vil en base i Port Sudan ha klare begrensninger som alternativ til Tartus i Middelhavet.
– De logistiske utfordringene ved å navigere Suezkanalen, spesielt ved behov for akutt vedlikehold, er betydelige. I tillegg vil operasjonelle bevegelser gjennom kanalen gjøre det lett for motstandere å følge russiske skipsforflytninger, forklarer marineanalytikerne Edward Black og Sidharth Kaushal.
Den russiske marinebasen i Tartus er tapt: Et stort strategisk nederlag 🔒
